Stereotypisk håndtering av Kadra-saken

Forsvareren til en av de fengslede kvinnene som er siktet i Kadra-saken reagerer på fengslingen. Han hevder at politiet utviser en maktdemonstrasjon for å vise at noe gjøres. De to siktede kvinnene er imidlertid ikke siktet for å ha utøvet vold.Samtidig påpeker en stipendiat ved CULCOM farene ved den ensidige debatten som har fulgt voldssaken.

Forsvareren til den ene av de to siktede kvinnene hevder at politiet innfører en slags unntakstilstand når de begjærer de to kvinnene fengslet. De to er faktisk ikke siktet for vold, men for verbal aggressivitet mot Kadra Yusuf.

– Min klient tildeles en rolle hun overhodet ikke har hatt. Hun har ikke gått til angrep på Kadra og ikke nektet henne å ytre seg , sier advokat Geir Hovland til Aftenposten.

– Jeg har inntrykk av at politi og påtalemyndighet ønsker å vise handlekraft, og at man innfører en form for straffeprosessuell unntakstilstand, i stedet for å avvente hovedforhandling med full bevisførsel, sier Hovland til Aftenposten.

Den andre forsvareren, Gunnar Aas, sier til Aftenposten at han aldri har opplevd at noen er fremstilt for fengsling med en slik siktelse som nå foreligger.

Samtidig påpeker  stipendiat ved CULCOM Anne Hege Grung at debatten i Kadra-saken har vært styrt av sterotypier.

– Å lese koranen eller bibelen på en måte som den jevne nordkvinne- og mann anser som kvinnediskrimerende er beskyttet av loven. Dette er basert på at det er frilvillig å tilhøre et trossamfunn, skriver Grung i dagens Aftenposten.

Grung påpeker at biskopen i Oslo nylig nektet en homofil prest arbeid, uten at dette førte til en rasende debatt om å “omtolke” bibelen, med massiv dekning i de største etermediene.  Hun viser til at debatten Kadra forsøkte å sette i gang faktisk er så lite kontroversiell at den var i ferd med å gli ut av den offentlige debatten da overgrepet mot Kadra skjedde. Dermed var grunnen lagt for en opphetet debatt basert på manglende kunnskap om både Islam og debatter om kvinnens stilling innen det muslimske trossamfunnet.

Grung mener Islamsk Råd har opptrådt eksemplarisk i denne saken.

– Islamsk råd har gjort en skikkelig, anstendig jobb i denne saken…..Det fikk ikke særlig store oppslag i mediene, mange har sikkert ikke engang fått det med seg. Det som imidlertid har blitt slått opp, er uheldige uttalelser fra muslimer som har inntatt en forsvarsposisjon, skriver Grung.

Grung fremhever hvor ensidige moralske formaninger om ytringsfrihet kan være når de underbygges av sterotypier.

– Dersom du blir diskriminert av storsamfunnet fordi du er muslim, og deretter får et stempel som undertrykt eller dum fordi du som muslimsk kvinne ikke bryter med din egen tradisjon, har ikke den norske likestillingsdiskusjonen ført til annet enn at majoritetens selvgodhet øker, og muslimske kvinners situasjon i Norge forverres, skriver Grung.