I kronikken som har tittelen ” Norsk politi dreper ikke ” bruker han mye
plass på å gå gjennom politiets rutiner i forhold til folk som blir
høylytte på sosialkontorer landet rundt og han utbroderer i det
kjedsommelige om hvor mange ganger Obiora ble bedt om å forlate
sosialkontoret, før han ble drept. Alt dette er uvesentlig for saken.

Obiora-saken handler ikke om hvor mange ganger politiet ba Eugene Obiora
om å forlate Østbyen Servicekontor, men om den overdrevne maktbruken som
skjedde da politiet faktisk bestemte seg for å gå til arrestasjon. I løpet
av noen få dramatiske minutter ble Obiora overfalt og kvalt av intet
mindre enn fire politimenn. Mens han lå på bakken holdt to av dem armene
hans bendt bak på ryggen og en satt på ryggen hans og holdt ham i det
politiet omtaler som et halsgrep. Denne behandlingen varte ifølge loggen
fra politiets radiosamband og flere vitneutsagn i ca 5 minutter. I løpet
av disse minuttene fikk Obiora strupehodet sitt knust og døde i løpet av
kort tid av kveling.

Som i alle saker hvor politiet forårsaker et menneskes død ble denne sendt
til etterforskning av Spesialenheten for politisaker. De valgte å legge
politimennenes vitneforklaring til grunn, selv om disse stred med flere av
forklaringene til vitner på stedet. Spesialenheten klarte også å overse at
flere av politimennene har vært involvert i saker om overdreven maktbruk
tidligere. Politimannen som skal ha vært mest aktiv i å kvele Obiora er
viden kjent for halsgrepet sitt og har vært anmeldt for vold flere ganger.
Saken ble henlagt etter bevisets stilling den 9. mai 2007. Denne
henleggelsen er en viktig del av bakgrunnen for demonstrasjonene som
samlet nær 3000 mennesker til demonstrasjon i Oslo og Trondheim lørdag 19.
mai.

I sin kronikk gir Johannesen en ukritisk hyllest til Spesialenheten og
berømmer dem for å ha gjort ”ei særs grundig etterforsking og
vurdert alle sider ved saka.” Johannesens skamros kan imidlertidig ikke
gjøre noe med tallenes klare tale. I 95% av sakene som blir oversendt til
Spesialenheten ender sakene opp med henleggelse eller i politiets favør.
Dette er tall som vil overraske og sjokkere mange, men de har en meget
enkel forklaring. Spesialenheten består nemlig så godt som utelukkende av
tidligere eller nylig avhoppede politifolk, noe som gjør det vanskelig å
ikke kjenne den kvalme eimen av kameraderi og misforstått korpsånd over
hele Spesialenhetens arbeid. Er det virkelig noen som tror at politiet
klarer å være upartiske dommere over seg selv?
Det tror i hvert fall ikke Obioras familie eller støttespillere.

Nettverket Respekt sto som arrangør for demonstrasjonene i både Trondheim
og Oslo. Respekt ble startet som en direkte reaksjon på politiets
behandling av Obiora-saken og har fulgt saken nøye over lengre tid. Vi er
ikke fornøyd med Spesialenhetens granskning og kommer ikke til å følge
Johannesens oppfordring om å respektere henleggelsen.

Respekt har stilt en liste med meget rimelige krav som vi mener er
nødvendige for å kunne gjenopprette tapt tillit til politiet og gi Obioras
familie visshet om at saken har fått en rettferdig behandling.

1: Obioras sak må for retten – dette er et krav fra Obioras familie,
venner og bekjente. De har allerede anket saken inn til riksadvokaten. Å
nekte å rettslig prøve en sak hvor det hersker så stor uenighet om de
faktiske forholdene er intet mindre enn et justismord.

2: Politimennene må permitteres – De 4 politimennene som var ansvarlig for
Obioras død var tilbake i tjeneste samme dag. De har fungert helt normalt
i tjenesten også under Spesialenhetens etterforskning. Disse politimennene
må øyeblikkelig tas av gaten og holdes der til saken er ferdig behandlet i
retten. Der vil de forhåpentligvis bli dømt, slik at Trondheims befolkning
slipper å være redd for å bli utsatt for overentusiastisk bruk av halsgrep
om de skulle havne i klammeri med ordensmakten.

3: Spesialenheten må endres – Man kan spørre seg om en åpenbart partisk og
udemokratisk instans som Spesialenheten i det hele tatt har livets rett?
Det har den antagelig ikke. Men, som et skritt i riktig retning krever
Respekt at i alvorlige saker hvor politiet står anklaget for vold eller
rasisme, hentes det inn uavhengige jurister. Dette er nødvendig for å
kunne få en upartisk behandling av sakene.

”Politiet er samfunnet sitt maktapparat. Dei skal skapa eit godt og trygt
samfunn for oss alle.” Dette skriver Arne Johannesen, og han har rett.
Politiet spiller en viktig rolle i samfunnet for å sørge for trygghet og
stabilitet. Desto viktigere blir det å sørge for at politiet er til å
stole på.

Arne Johannesen har kalt sin kronikk "Norsk politi dreper ikke," det er
dessverre ikke sant, gjennom overdreven maktbruk drepte norsk politi
Eugene Obiora og de har drept fler før ham.
I norsk politi florerer det i dag av uakseptable holdninger både når det
kommer til bruk av vold og i forhold til de svakest stilte gruppene i
rettssamfunnet. Noen råtne epler i politiet slår seg bokstavlig talt løs,
uten frykt for represalier. Spesialenheten for politisaker sørger for at
de har en 95% sjanse for å slippe unna. Vi må komme denne ukulturen til
livs. Det må kreves en mye høyere grad av disiplin og profesjonalitet av
politiet enn av andre yrkesgrupper. Politiet har fått monopol på å bruke
vold og dette medfører et enormt ansvar. Å misbruke dette ansvaret må
straffes tilsvarende hardt.

Eugene Obiora døde ikke forgjeves. Hans død har allerede utløst et
politisk press som når helt opp på ministernivå. Tidligere denne uken gikk
politidirektør Ingelin Killengren ut og meldte at politihøyskolen skal
gjennomgå sine rutiner for halsgrep. Justisminister Knut Storberget
varslet på sin side at man skal iverksette en undersøkelse av hvordan
Spesialenheten for politisaker fungerer. Dette er viktige seire og de
viser en ting, Obioras venner er på offensiven. Vi ses i retten Arne
Johannesen.