Familie på fem bruker fem språk

Møt en liten familie. Mor, far og tre barn. Helt vanlig, vil du si. Det uvanlige er at i denne familien går praten daglig på fem forskjellige språk – russisk, norsk, engelsk og de to offisielle afghanske språkene.

– Det er flott å leve i en mangespråklig og flerkulturell familie, sier afghanske Dawod Jan, som sammen med sin russiske kone og deres tre barn i snart seks år har bodd i Norge, ett år på Stord asylmottak, to år i Førde, Sogn og Fjordane, og de siste to årene i Stavanger.

I den lille familien snakker de to offisielle afghanske språkene, farsi og pashto, i tillegg til russisk, engelsk og norsk.

Farsi, pashto, russisk
Dawod (David) Jan kommer fra Afghanistan, og hans opphavlige morsmål er pashto, et språk som snakkes i Afghanistan, særlig i sør- og sørøstlige deler av landet og i det vestlige området av Pakistan. Det andre offisielle språket i Afghanistan er farsi, som Dawod også bruker; farsi er også offisielt språk i Iran og Tadsjikistan.

Han lar de to barna lære begge språkene, som er så ulike at en del pashto-talende ikke forstår farsi i det hele tatt, og omvendt.

Fra høyre: Spogmay (5), David (far), Amir (7), Arman (3) og Natalie (mor)

Natalia Nikolajevna har med sitt språk fra Russland, og lærer barna – gutten Amir på sju, jenta Spogmay på fem og den yngste gutten, Arman på tre år – sitt morsmål. Amir går på skolen hver dag, og snakker med norske barn. Spogmay og Arman går i barnehagen, og de to leker og snakker naturlig nok norsk med andre barn.

Da blir talemålet deres mest nynorsk. Amir har begynt på skolen og lærer engelsk. Hjemme prøver han å snakke engelsk med sin far og mor for å lære seg språket raskest mulig.

Trekulturell familie
Tre kulturer møtes i denne lille familien. Barna er alt godt integrert i sitt daglige miljø blant norske barn; de synes å være mer knyttet til det norske enn til fars eller mors opprinnelige kulturer.

For eksempel liker de norsk mat bedre enn russisk og afghansk mat. De prøver å vise seg som norske barn, men far og mor håper barna ikke glemmer den kulturen foreldrene kommer fra.

Kjemiingeniør
Dawod har utdanning fra Russland som kjemiingeniør med fordypning i næringsmiddelkjemi. Håpet hans er at han en dag skal få arbeid som kjemiingeniør her i landet.

Natalia har videregående skole fra Russland. Hun er i fast arbeid, og ønsker å være et aktivt samfunnsmedlem.

Etter at Dawod fikk oppholdstillatelse her i Norge valgte han for å slå seg ned i Førde på grunn av den vakre naturen der. Han jobbet en periode under introduksjonsprogrammet som begynte i Førde i 2004.

Måtte flytte
Dawod mener at det er viktig å tjene penger selv i stedet for å ta imot sosialhjelp, men i Førde oppnådde han ikke å få en jobb.

Siden hverken mannen eller kona fant et passelig arbeid i Førde, bestemte de seg for å flytte til en annen by, og det ble Stavanger. Der har Nikolajevna funnet en bra jobb, og de trives.

– De som får sosialhjelp, må vite at slik hjelp bare må være for de som ikke klarer å jobbe. En som kan arbeide, skal ikke misbruke sosialhjelp. Det var årsaken til at jeg forlot Sogn og Fjordane og flyttet til Stavanger, sier Dawod Jan.