Aktivismen i Afrika vitner om at det først og fremst er de lesbiske som sørger for å få satt menneskerettigheter for homofile, lesbiske, bifile og transkjønnede på dagsordenen i Afrika.

– Det klarer vi fordi vi har sluttet oss til den feministiske bevegelsen i Afrika, sier sørafrikanske Fikile Vilakazi, lederen for Koalisjonen av afrikanske lesbiske, CAL.

Vilakazi var i Norge i mars for å samle støtte til CAL og for å ha møter med bistandsminister Erik Solheim, Norad og Utenriksdepartementet. Det var Skeiv Solidaritet som la opp programmet hennes og sørget for å få aktivisten til landet.

– Støtten vi får gjennom internasjonalt solidaritetsarbeid er uvurderlig for å holde motet oppe hos afrikanske homoaktivister. Det langsiktige målet er opphevelse av forbud mot homoseksualitet der hvor et slikt forbud eksisterer og innføring av like rettigheter, sier hun.

Fordømmes
Hun innrømmer at det er langt frem. Afrikanske politiske ledere fordømmer homoseksualitet i sterke ordelag. Mest kjent er Zimbabwes president Robert Mugabe som har sagt at homofile er verre enn bikkjer og griser. Han har fått støtte av blant andre tidligere presiden Sam Nujoma i Namibia og presidenten i Botswana, Festus Gontebanye Mogae.

– Støtten vi får gjennom internasjonalt solidaritetsarbeid er uvurderlig for å holde motet oppe hos afrikanske homoaktivister, sier Fikile Vilakazi, lederen for Koalisjonen av afrikanske lesbiske, CAL.

I flere afrikanske land er homoseksuell praksis forbundet med fengselsstraff og fordommene blant vanlige folk er sterke. Vilakazi har selv opplevd å måtte bryte med både familie og venner på grunn av sin seksuelle orientering.

Vilakazi mener forfølgelsen av homofile og lesbiske, bifile og transkjønnede henger sammen med at homofile truer patriarkalske maktstrukturer, at de rett og slett truer mennenes makt over kvinner og i samfunnet generelt. – Dermed møtes vi med vold og grov undertrykkelse, sier Vilakazi.

Verst for lesbiske
Kampanjen ”The Rose has Thorns” som ble gjennomført av en koalisjon av lesbiske grupper i 2005 viste at særlig lesbiske er utsatt. Drap på lesbiske er ikke uvanlig i et land som Sør-Afrika. Voldtekt, selv med familiens velsignelse, av lesbiske forekommer ofte. Ideen er at opplevelsen av en mann skal kurere henne for å føle seg tiltrukket av kvinner. 

Dette skjer i et land hvor Grunnloven forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering. I andre land som Uganda og Kamerun foregår det trakassering og forfølgelse med myndighetenes velsignelse. Myndighetene bidrar selv i visse tilfeller til å forfølge aktivister gjennom å stille dem for retten for ulovlig virksomhet.

Uafrikansk
– Afrikanske politiske og religiøse ledere hevder at homoseksualitet er ”uafrikansk,” sier Vilakazi. – Vi hevder med styrke at det er tvert om: Det er homofobien som er uafrikansk. 

Dette hevder hun med bakgrunn i at mange afrikanske land har klare tradisjoner for offentlig aksept av likekjønnede par. Hun viser for eksempel til praksisen om at den kvinnen i en landsby som har fått status som Regngudinne kan ta seg en kone. Får kona barn får de den kvinnelige partnerens navn. Sørafrikanske sangomaer, altså medisinmenn og -kvinner med spesielle kunnskaper om legende urter, kan også ta seg likekjønnede ektefeller. Tradisjonen sier da at han eller hun gifter seg på forfedrenes befaling. Disse parene møtes med respekt i befolkningen. 

– Lignende tradisjoner finnes i en rekke afrikanske land, sier Vilakazi, – problemet er bare at vi ikke skal snakke om det. Praksisen er religiøse og det religiøse livet skal ikke skitnes til gjennom offentlige diskusjoner. Dermed er det også mange som ikke er klar over disse tradisjonene. De blir lett offer for blant annet mange kristne lederes manipulasjoner. Men en ting som i hvert fall er sikkert er at Kristendommen er uafrikansk på den måten at den kom med kolonialistene, sier Vilakazi.

Samarbeid
Hun ser det som en del av CAL sin oppgave å få synliggjort disse tradisjonene i afrikansk offentlighet, men hun tror ikke det er her nøkkelen til CALs fremgang ligger. Den har heller sin bakgrunn i at Koalisjonen av afrikanske lesbiske har alliert seg den feministiske bevegelsen i Afrika. Dermed tydeliggjøres lesbiskes kamp som et ledd i kampen for alle kvinners rettigheter i Afrika. Politiske motstandere får dermed mye større problemer med å rettferdiggjøre sitt syn. 

Et annet grep er å rette mye av arbeidet mot den Afrikanske Unionens Kommisjon for Menneskelige og folkerettslige rettigheter. Gjennom å påvirke Kommisjonen og få den på gli i disse spørsmålene blir CALs henvisninger til homofile og lesbiskes menneskelige rettigheter stadig vanskeligere å ignorere. Menneskerettigheter er en del av demokratiutviklingen i Afrika og det meste av Afrika beveger seg jo i stadig mer demokratisk retning. Det vil på lang sikt komme homofile og lesbiske til gode, mener Vilikazi.

– Dette er to viktige grunner til at vi ser fremgang i stadig flere land i Afrika, hevder Vilakazi. – I Mosambik er det reell fremgang å spore, politikerne der snakker om våre menneskelige rettigheter og er positive til våre organisasjoner og det faktum at vi organiserer oss.

Til sak
– I Botswana går homofile og lesbiske til sak mot staten fordi regjeringen nektet å godkjenne deres interesseorganisasjon. Det vil tvinge offentligheten til en debatt om homofile og lesbiskes menneskerettigheter og bidra sterkt til å synliggjøre fordommer, mener Vilakazi. 

Uganda og Kenya er også land hvor det er fremgang å spore, ifølge aktivisten. Hun mener Musevenis regime i Uganda er et av de mest homofobe i Afrika, men en høyesterettsdommer skal ha uttalt at homofile og lesbiskes rettigheter også hørte inn under menneskerettighetene og derfor måtte tas på alvor. Vilakazi ser det som en viktig seier i et svært homofobt land. Og i Kenya har organiseringen av homofile og lesbiske blitt mer omfattende, ikke minst fordi myndighetene innser at de må jobbe på lag med disse gruppene om de skal ha noen mulighet til å kontrollere aidsepidemien i landet.

Frykter tilbakeslag
Vilakazi er mer betenkt med hensyn til utviklingen i Sør-Afrika. Dette landet har et av verdens beste lovverk med tanke på homofile og lesbiskes rettigheter, men mange frykter tilbakeslag etter at Jacob Zuma har overtatt som president i regjeringspartiet African National Congress. Det nye lederskapet i ANC med Jacob Zuma i spissen blir sett på som langt mer fordomsfulle og konservativ både med hensyn til kvinnespørsmål og rettigheter for homofile, lesbiske, bifile og transkjønnede.
Vilakazi innrømmer at homsene og lesbene i Sør-Afrika må gi Zuma en sjanse, men: 

– Vi frykter et tilbakeslag, sier CAL-aktivisten, – og vi har derfor så absolutt til hensikt å mobilisere i forbindelse med valget til neste år. Hvis vi tydeliggjør hvor mange vi faktisk er og at vi akter å stemme på dem som vil fremme våre rettigheter, kan vi påvirke valgresultatet og den politiske utviklingen, mener hun. 

– Et viktig poeng her blir å samarbeide ikke bare med feminist-organisasjoner, men også å videreutvikle samarbeidet med homofile menn, slår en kamplysten Vilakazi fast.

Fakta
CAL – Coalition of African Lesbians
Grunnlagt i 2003.
Nettverk for for afrikanske organisasjoner som støtter lesbiske afrikaneres kamp for likestilling.
Driver lobbyvirksomhet, forskning og informasjonsarbeid.

Lesbiske i Afrika
I mange tradisjonelle afrikanske samfunn hadde lesbiske en naturlig og respektert plass i samfunnet og religionen.
Flere afrikanske land har liberal lovgivning og gir homofile og lesbiske godt rettighetsvern.
Likevel forekommer det i dag omfattende diskriminering.
Trakassering, forfølgelse og voldtekt er fremdeles vanlig i en del land.
Det finnes også klare tegn til forbedring, f eks i Mosambik, der politikere nå tar opp lesbiskes rettigheter.

Kilde: www.cal.org.za