– Sigøynerbarn tvangsassimileres

Sigøynere opplever at myndighetene presser barna deres til å bli mest mulig norske. Djula Pandzic og Alldino Muratovic kan ikke lenger bruke morsmålet når de snakker med sønnene.
Da Djula Pandzic havnet på sykehus hentet barnevernet barna hjemme hos far midt på natten og plasserte dem i fosterhjem. Foreldrene var på dette tidspunktet skilt, og barna bodde hos moren. Da hun kom hjem fra sykehuset ble ikke barna tilbakeført til henne slik hun hadde blitt forespeilet. To år senere er sønnene fremdeles i fosterhjem.
    Barna er bosatt i tre forskjellige kommuner, og har liten søskenkontakt. Når foreldrene er i kontakt med barna kan de ikke lenger kommunisere med de to yngste, som er født i Norge, fordi guttene har glemt morsmålet. Da de tok opp språkproblemene med barnevernet ble de møtt med en kald skulder. Barnevernet hevder sønnene aldri har kunnet bosnisk.

Blank løgn
Alldino Muratovic og Djula Pandzic er begge bosniske sigøynere. De avviser påstanden fra barnevernet som blank løgn, og sier samtalene foregikk på bosnisk da barna bodde hos dem.
    – Barna mister ikke bare språket og kulturen, de mister også en mor og far når de ikke kan kommunisere med dem, sier Erland Løken som har bistått foreldrene i deres møter med barnevernet i Kongsberg.
    Han karakteriserer barnevernets påstand om at barna ikke kan miste et språk de aldri har kunnet for et overgrep. I en e-post til barnevernet, som Utrop har fått tilgang til, skriver han at på grunn av manglende norskkunnskaper falt det naturlig for foreldrene å snakke bosnisk hjemme.
Nylig krevde foreldrene at sønnene måtte få morsmålsundervisning, men kravet ble avvist med begrunnelse i at barn ikke lenger har rett til slik undervisning.

Ny krig
Alldino Muratovic er et krigsoffer. Ved utbruddet av den siste Balkan-krigen på begynnelsen av 90-tallet ble han internert i fangeleiren Trnopolje av serbiske styrker. Senere havnet han i konsentrasjonsleir, før han ble utvekslet mot serbiske krigsfanger.
    Muratovic engasjerte seg etter dette i den bosniske motstandsbevegelsen. Han møter Djula og de gifter seg. I 1998 flykter de til Norge og får politisk asyl. De bosetter seg på Kongsberg.

Kultursjokk
Det var etter at Djula Pandzic hentet barna hun hadde fra et tidligere ekteskap til Norge, at familien fikk problemer med barnevernet. Kultursjokket var stort for de nyankomne barna. Fra hjemlandet var de vant til fysisk avstraffelse på skolen og at jenter ikke fikk lov til å være ute til sent på kveldene.
    De ble imidlertid raskt påvirket av kulturen og levemåten til sine norske jevnaldrene, og kom raskt i kraftig opposisjon til moren og stefaren. Eldstesønnen kom borti kriminalitet og havnet etter hvert på en ungdomsinstitusjon.

Fordommer
Djula Pandzic mener fordommer mot sigøynere blant ansatte i barnevernet er årsaken til at hun ble fratatt sønnene på tolv, ni og fem år.
    – Barnevernet tenker dårlig om sigøynere og tror at alle stjeler. Nordmenn kjenner ikke sigøynerkulturen i Bosnia. Vi er bofaste sigøynere, sier hun.
Alldino Muratovic sier han ikke hadde reagert på barnevernets avgjørelse dersom han som far hadde hatt en klandreverdig livsførsel.
    – Jeg jobber, spiller fotball, synger og har bygd hus til faren min i Bosnia. Jeg verken drikker, stjeler eller bruker narkotika.
Allikevel får han ikke møte sønnene uten at politiet er med. En gang foregikk ett av møtene på en bensinstasjon. Trolig anser barnevernet i Kongsberg Muratovic som en aggressiv person.

Slå i bordet
Støttespiller Erland Løken mener det er et sunnhetstegn at foreldre ikke står med luen i hånda overfor barnevernet, som han uttrykker det.
    – På barnevernskontoret går temperamentet opp og ned, det har jeg selv fått erfare fra mitt eget liv. Det er fort gjort å slå neven i bordet i ren fortvilelse. Jeg ser på det som et sunnhetstegn, mens ansatte gjerne blir redde og roper på hjelp, sier han.
Løken mener uttrykket ”veien til helvete er brolagt med gode intensjoner” passer godt på barnevernet.
    – Selvsagt bør de som kommer tilpasse seg norsk kultur. Men så lenge de ikke er til sjenanse og følger normale regler, bør det ikke finnes et system som bestemmer hva barn skal spise og ha på seg, sier han.

Sengetid
Ifølge Løken skal barnevernet ha reagert på leggetidene til barna til Djula Pandzic og Alldino Muratovic. I saksdokumentene skal det også være registrert at en av sønnene skal ha lagt seg til å sove i stuen.
    Foreldrene jobber nå for at sønnene skal tilbakeføres til moren. Selv om både fylkesnemnda og tingretten har gitt barnevernet medhold i at guttene skal være i fosterhjem, hjelper Erland Løken foreldrene med å skaffe en advokat som de håper skal få barnevernet til og på nytt fremme saken deres for fylkesnemnda.

Ingen kommentar
Utrop har vært i kontakt med Kongsberg barnvern, men de vil ikke kommentere saken og henviser til taushetsplikten. På spørsmål om de kunne gitt noen kommentarer dersom Djula Pandzic og Alldino Muratovic hadde opphevet taushetsplikten, svarer barnevernslederen at de måtte ha vurdert situasjonen på et selvstendig grunnlag, og at resultatet mest sannsynlig hadde blitt at de ikke hadde kunnet uttale seg.


– Barnevernet følger ikke med i tiden

Prest Zvonimir Vojtulek mener barnevernet mangler kunnskap og kompetanse om ulike kulturer. Han forteller at barnevernet har takket nei til kurs om temaet.

Av Kjetil Hegna

Vojtulek kjenner flere bosniske par som har fått trøbbel med barnevernet. I en sak hevdet barnevernet at foreldrene holdt datteren borte fra sine norske venner, fordi hun ikke fikk være like lenge ute om kvelden som dem. Vojtulek tror barnevernet hadde kommet til og tatt jenta dersom ikke foreldrene hadde kommet dem i forkjøpet og flyttet til Bosnia, fordi de skjønte hva som var i ferd med å skje.

Dårlige tolker
I tillegg til å være prest i Metodistkirken og regionleder i organisasjonen Kristent interkulturelt arbeid (Kia) jobber Zvonimir Vojtulek, som er bosnisk-kroat, også som tolk. Hans erfaring er at barnevernet er lite flinke til å bruke tolk, og når de en sjelden gang gjør det er det gjerne en som ikke kan språket vedkommende skal tolke godt nok.
    – Det er et svært viktig at partene forstår hva som blir sagt. Jeg vet at Djula og Alldino selv oppdaget at tolken oversatte feil i en samtale med barnevernet, sier Zvonimir Vojtulek.

Ulik betydning
Han mener barnevernet behøver mer kunnskap om kulturforskjeller. Som småbarnsfar kunne han selv spøkefullt åpne armene og be datteren komme fordi han skulle drepe henne, som han sa, hvorpå datteren løp inn i armene hans fordi hun visste det betydde at hun kom til å få en god klem.
    – Min erfaring er at barnevernet i Buskerud og Vestfold beklageligvis mangler viktig kunnskap om ulike kulturer, sier Vojtulek.
 
Tilbudt kurs
Kia har tilbudt seg å holde kurs for ansatte i barnevernet, men de har ikke vært interessert.
    – Barnevernet må følge med i tiden. De har blitt så lukket, sier Vojtulek, som føler at han som prest har et kall og ansvar for å stå på de svakes side.
    Vojtulek synes det er et stort paradoks at politikere og andre myndigheter ønsker mye informasjon om kulturen i landene de reiser til på utenlandsturer, for ikke å støte noen dit de kommer, mens de samme folkene har en helt annen holdning når det gjelder kunnskap og interesse for kulturen til dem som kommer til Norge.
www.AutoDeler.co.no