Foto: Claudio Castello

– Et angrep på det åpne norske samfunnet

– Vår særnorske sikkerhet ble truet etter at bombene smalt i Regjeringskvartalet og den påfølgende skytingen på Utøya skjedde, sa Siri Thoresen, forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 

Foto: Claudio Castello

Uttalelsen kom hun med under et nylig gjennomført frokostseminar om terror. Thoresen ledet en undersøkelse av folks opplevelser og reaksjoner etter terror og presenterte funnene fra undersøkelsen, som ble gjennomført av analysefirmaet Ipsos MMI.

Foto: Claudio Castello
Videre sa hun at formålet var som i andre terrorangrep å skape frykt og oppnå politiske mål. 

– Terror kan påvirke folks frykt og adferdsvaner. Fra blant annet USA vet vi at en terrorhandling kan gi mer sympati for krigføring og lovendringer i frohold til sikkerhet blant befolkningen. Men er det en selvfølge at terror endrer samfunn på lang sikt?, spurte hun seg.

Undersøkelsen kunne vise at opptil 98 prosent hadde informert seg via om hendelsene under 22. juli samme dag. 81 prosent av Oslo-borgere og 70 prosent av beboere ellers i landet var med på minst en minneseremoni.

Norsk "sårbarhet"
Ifølge Thoresen er Oslo og Norge, som del av et åpent samfunn, mer potensielt utsatt for terror.

– Vi har vært særlig forskånet for det som kalles psykologisk nærhet. Norge har også gjennom sin historiske utvikling hatt en samfunnsutvikling preget av høy tillit mellom befolkning og stat. Spørsmålet videre blir om vi som nasjon har blitt sterkere etter denne opplevelsen, og om vi kan takle nye kriser som oppstår.

Innvandring og etnisitet ble ikke-tema
Gjerningsmannen viste seg å være etnisk norsk og innvandring og religion var viktige motiver bak angrepet. Likevel valgte senteret å ikke fokusere på disse to temaer i undersøkelsen.

– Akkurat på det tidspunktet følte vi at dette var et vanskelig spørsmål å ta stilling til, forklarte Thoresen.

Kari Steen-Johnsen har sammen med sine kolleger ved Institutt for samfunnsforskning undersøkt hvordan terroren slo ut på tillit og engasjement. Hun sier seg enig i at etnisitet ble underordnet det store nasjonale samholdet som kom til syne i dagene etter 22. juli.

– Følelsen av mobilisering ga en sterkere fellesskapstilhørighet, også mellom majoritet og minoritet.

– Vi fant et mønster av sterkere reaksjoner på 22. juli fra de som kom fra minoritetskulturer. Vi tror dette har å gjøre med tidligere erfaringer fra sine hjemland, hvor man har samfunn preget av frykt og lavere tillitsgrad i samfunnet, la hun til.

Samholdet Steen-Johnsen sikter til har imidlertid avtatt.

– Vi ser på lang sikt at man gikk tilbake til "normalen", etter at man i tiden like etter 22. juli så på en sterk innvandringskritisk og innvandringsfiendtlig retorikk som uakseptabel.

Lettelse
Anders Romarheim, forsker på sikkerhetspolitikk og terrorisme ved Institutt for forsvarsstudier, ga uttrykk for at det fantes en lettelse over at gjerningsmannen var en "helt vanlig, hvit norsk gutt fra Skøyen".

– Hadde hendelsene vært et eksternt, "ikke-norsk" angrep, så ville reaksjonene på 22. juli kanskje ikke blitt like preget av den samme nasjonale sorgen og selvterapien som fant sted.

Ifølge Romarheim klarte Anders Behring Breivik å generere oppmerksomhet rundt sin sak og spre frykt, noe som er blant de klassiske kjennetegn på terrorisme.

– Om angrepene på lang sikt fører til mer frykt og større aksept for overvåkning og statlig inngripen blant nordmenn, gjenstår likevel å se.

Ga en ny bevissthet
Statsviter, forsker og medlem av den nå oppløste 22. juli-kommisjonen, Laila Bokhari, er ikke sikker på om Norge er langt mer sårbar overfor terror enn andre land, men at 22.juli våknet en ny bevissthet i det norske samfunnet.

– Terrorangrepene fikk oss til å tenke "så heldige vi er", men gjorde oss også mindre naive. Samtidig er det en helt klar tanke hos de fleste om å bevare noe av det særnorske åpne samfunnet.

Anders Romarheim snakket om at eksternangrep (f. eks. gjennomført av islamister) ville gjort at man ikke fikk den samme "nasjonale sorgterapien" etter hendelsene. Hva er dine tanker om dette?

– Jeg tror dessverre Romarheim har rett i det. Om det var en av oss men likevel islamist, altså en "homegrown" som har andregenerasjons innvandrerbakgrunn tror jeg ville vært vanskelig for mange. Jeg håper vi ville sett samme solidaritet, men er ikke så sikker, sier Bokhari.