Holdt sympatimarkering for Istanbul

 
Foto: Claudio Castello
Flere titalls nordmenn og norsk-tyrkere trosset regnet sendte lykkeønskninger til de fredelige demonstrantene i Tyrkia.

Flere tusen mennesker har i de siste ukene protestert mot planen om å erstatte Gezi-parken i Istanbul med et kjøpesenter. Opprørspolitiet i Istanbul har brukt tåregass og vannkanoner for å spre demonstrantene, men også blitt anklaget for unødig voldsbruk.

Her hjemme holdt et flere tiltalls personer en markering til støtte for de fredelige protestene. Samtidig uttrykte man bekymring for utviklingen i Tyrkia i løpet av de siste årene med Tayyip Erdogan og det som sees på som en stadig mer autoritær styre i landet.

Generalsekretær i nettverket LIM (Likestilling, integrering og mangfold), Sylo Taraku, som var med å arrangere markeringen og som var på plass på Youngstorget i går aften, sier det er viktig å støtte liberale krefter i majoritetsmuslimske land.

Intiativtagere: (fra venstre) generalsekretær i nettverket LIM (Likestilling, integrering og mangfold), Sylo Taraku, forfatter Sercan Leylek, filmskaper Nefise Özkal Lorentzen og Naci Akkök, politiker i Venstre.
Foto : Claudio Castello

– Vi i LIM synes det er viktig at de tyrkiske diasporamiljøene engasjerer seg i forhold til det som skjer. Erdogan-regjeringen har vist en del autoritære trekk som er bekymringsverdige.

Stående protest: som i Taksim-plassen i Istanbul står også denne mannen på Youngstorget for å markere sin misnøye med volden fra politiets side.
Foto : Claudio Castello

Ytringsfriheten under angrep
Noe av det han sier må reageres på er måten ytringsfriheten har blitt angrepet på under protestene.

– Vi ser dette helt klart som en solidarisk markering. Formålet er ikke bare å mobilisere norsk-tyrkerne, men også hele det norske menneskerettighetsmiljøet. Vi er glade over å ha fått bred støtte fra organisasjonsfronten.

Er volden som politiet har utført overfor de fredelige demonstrantene ekstra bekymringsverdig?

– Absolutt. Vårt budskap er at ytringsfriheten må respekteres.

Opprøret og protestene knyttes opp til at mange tyrkere, særlig unge, er misfornøyd med veien landet går i. Hva har du å si til dette?

– Protestene mot kjøpesenterbygging i Geziparken fikk etterhvert så stor omfang nettopp grunnet denne misnøyen. Selv om det på flere områder har skjedd en positiv utvikling under den nåværende regjeringen, så frykter mange at Tyrkia går i en religiøst konservativ retning.

– Lytt til folket
Taraku håper Tyrkias myndigheter tar til fornuft og lytter til sitt eget folk.

– Folkets misnøye kan ikke besvares med politivold og maktarroganse, men ved å vise vilje til større reformer, påpekte han.

En demokratiseringsprosess
Filmskaper og initiativtaker Nefise Özkal Lorentzen ser på det som skjer i Tyrkia som en demokratiseringsprosess.

– Folket, og særlig ungdommen vil ha verktøyene til å skape et virkelig demokratisk Tyrkia. Problemet er at verktøyene ikke har vært tilgjengelige, og at man gjennom flere tiår har levd i en slags selvsensur. Protestene er den nye generasjonens måte å si stopp på.

Özkal Lorentzen forteller videre om leger som har blitt arrestert for å ha ytet legehjelp til sårede demonstranter, og om advokater som har blitt arrestert fordi de ønsket å hjelpe demonstranter.

– I en rettstat så kan vi ikke ha det slikt, argumenterer hun.

Stats-tv vist kun tegnefilm
I Tyrkia har ingen av de store private eller den statlige tv-kanalen TRT dekket protestene, men i stedet vist mat- eller naturprogrammer. Hvorfor har kun de små alternative mediekanalene vist interesse?

– TRT eies av regjeringen, så det er selvforklarende. Stormediene eies av storkapitalen, som ikke overraskende står på maktens side.

At Erdogan og hans regjerende parti AKP (Rettferdighets- og utviklingspartiet) har vunnet tre valg på rad i de siste ti årene og tilsynelatende nyter stor støtte i befolkningen, gir regjeringen ikke rett til å behandle sine politiske motstandere slikt, mener filmregissøren.

– Hvis man skal bruke samme logikk, så ville det vært fritt for Jens Stoltenberg og de rødgrønne å sette politiet til mot folk på Karl Johans eller i Vigelandsparken. En kan ikke skjule seg bak demokratiske valg for selv å bruke udemokratiske midler. Erdogan må virkelige gå i seg selv og spørre seg hva er det som har skjedd for at folk reagerer på denne måten.

Sagt under appellene:

– Frihet er smittsomt og lar seg ikke stoppe. Hverken av vannkanoner eller politivold (Sercan Leylek, tyrkisk sci-fi-forfatter og journalist bosatt i Norge)

– Jeg er forferdet og sjokkert, men slettes ikke overrasket over volden i Tyrkia. Erdogan-regjeringen er blitt stadig mer autoritær og mer uforsonlig overfor sine meningsmotstandere (John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Interational Norge)

– Vi i Legeforeningen mener det er uakseptabelt at våre yrkesfrender, legene i Tyrkia, har blitt arrestert og truet med å bli fratatt autorisasjonen om de har behandlet sårede demonstranter. En slik praksis er brudd på Geneve-konvensjonen og medisinsk nøytralitet i volds- og stridssituasjoner (Cigdem Akalin Akkøk, norsk overlege med tyrkisk bakgrunn som holdet appell på vegne av Den norske legeforeningen).