Det er stor forskjell på hva slags mat barn får på skolen i ulike vestlige land. I USA (bildet) forsøker man nå å gå bort fra den fete og sukkerholdige maten som har vært vanlig i mange skolekantiner.
Foto: USDAgov

Ingen gratis skolemat i verdens rikeste land?

Har dere ikke gratis skolemat – i verdens rikeste land?

Ubah Abduqadir.
Foto: Foto: Arkiv

Spørsmålet kom til oss fra en oppgitt farmor fra Sverige. Hun var på besøk hos barn og barnebarn i Oslo og mente å se at barnebarna var slitne og sultne når de kom fra skolen. De hadde lite overskudd til både lekser og fritidsaktiviteter. De våknet om natta. Hun mente årsaken var den norske matpakken. Brødskivene. De sikret ikke kroppen nødvendig næring, mente hun. Hun var opprørt og hadde skrevet brev til de norske myndighetene.

I Sverige får barna varm lunsj hver dag. På bildet: den vegetariske varianten.
Foto: Wikimedia Commons
Debatten om varm eller kald skolemat har pågått lenge. I årevis har våre nordiske kolleger undret seg. Flere enn den svenske farmoren har ytret seg til FUG om saken. De fleste politiske partier har drøftet saken og har konkludert ulikt, hvis de har konkludert. Med stor sannsynlighet kommer temaet opp igjen nå i valgkampen.

Vi i FUG har også brukt tid til å diskutere skolemat og -helse. Og vi har hatt et solid faktagrunnlag å støtte oss til: Kosthold og fysisk aktivitet er viktig for helsa, og det gir energi til læring. Vi vet at konsentrasjonen og skoleresultatene blir bedre. Og de vanene barna opparbeider seg mens de er små, tar de også ofte med seg videre.

Vi tror derfor at det er viktig at skolen og hjemmet samarbeider om positive tiltak for skolebarns helse.

Sunt og gratis
I vår vedtok FUG at vil ønsker et daglig sunt måltid for alle elever i grunnskolen. Om det er varmt eller kaldt, tar vi ikke stilling til. Men vi mener det må være gratis. Skolen skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller. Derfor er det helt nødvendig å etterleve gratisprinsippet også på dette punktet.

I tillegg mener vi også at tilbudet om frukt og grønt utvides til å omfatte hele grunnskolen, ikke bare ungdomsskolen.

Ikke alle politiske partier er enige i dette, og vi ser selvsagt at det har en samfunnskostnad. Hvorfor kan ikke foreldrene fikse dette? Det er vel foreldrenes ansvar å gi barna mat? Dette gikk helt greit da vi var små? Og vi greide oss da fint?

Med nyere kunnskap om både helse- og læringseffekt, og med viten om at mange barn og unge lar matboks være matboks når de kommer i de høyere skoletrinnene – mener vi det er verdt kostnadene. 

Boller og brus fra kiosken i storefri gir tomme kalorier og ingen næring for unge kropper og hjerner. Et gratis og sunt tilbud til alle i skolens kantine mener vi er det beste alternativet.

FUG får også henvendelser fra foreldre som mener barna deres ikke får nok tid og ro til å spise på skolen. Vi mener det må lovfestes rett til minimum 20 minutters spisepause med tilsyn.

30 minutter hver dag
Undersøkelser viser at de barna som er ikke er aktive i fritiden, heller ikke er aktive på skolen. Vi mener derfor at fysisk aktivitet ikke bare må være et tilbud, men et påbud, slik det er nå på mellomtrinnet. Det står i forskrift til opplæringsloven (2009) at elevene gjennom dette tiltaket skal oppleve glede, mestring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Men opplever de det slik? FUG mener dette tiltaket må evalueres.

Vi tror at med kompetente lærere kan kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet gi elevene en helt nødvendig bevegelse i en ellers ganske teoretisk hverdag. Derfor vil FUG at fysisk aktivitet i grunnskolen skal økes til 30 minutter hver dag på alle trinn i tillegg til de ordinære kroppsøvingstimene.

Noen å snakke med
Forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall i skolen er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Mange av de psykiske lidelsene hos unge skyldes tap – av venner, kjæreste, slekt, nærmiljø. 

Vi er glade for at Jonas Gahr Støre i den nye Folkehelsemeldingen tar unges fysiske og psykiske helse på alvor og taler varmt for helsesøstrene.

Men skolehelsetjenesten fungerer ulikt fra kommune til kommune. Mange steder blir tilbudet nedprioritert på grunn av svak økonomi. Vi har møtt mange fortvilte helsesøstre som må fordele arbeidsuka på flere skoler. De kan holde åpent fire timer – og ikke fire dager – i uka.

En helsesøsters dør kan ikke bare være åpen av og til. Da blir det et uforutsigbart tilbud som ikke fins når det virkelig gjelder for den unge. Når noen å prate med er prekært, og ingen andre er der eller forstår.

FUG ønsker derfor at alle elever sikres en god skolehelsetjeneste, uansett hvor i landet de bor. Helsesøster må sikres tid til å samtale med elevene, og vi foreslår at det nedsettes et offentlig utvalg for å få evaluert tjenesten.

Vi registrerte med glede at Stortinget bevilget 180 millioner ekstra til kommunene neste år for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Men igjen er det kommunene som skal fordele potten. Her kan det lett glippe. Vi håper at skolehelsetjenesten får det meste.  

Det fortjener de unge – og det trenger samfunnet.

www.AutoDeler.co.no