Foto: Are Vogt Moum

Tre av fire får ikke grunnopplæring

En stor andel flyktninger kommer til Norge uten grunnskole eller videregående. Men det er stor variasjon mellom kommunene i hvor mye opplæring de nyankomne får. – Flyktninger som går årevis på NAV etter introduksjonsprogrammet blir meget dyrt for samfunnet, sier forsker Anne Britt Djuve. 

I Oslo er det bare én av ti av dem som mangler grunnskole som får slik opplæring. Det er blant funnene i den nye Fafo-rapporten «Rett til utdanning?» som offentliggjøres i dag. Her kommer det også fram betydelige variasjoner mellom kommunene i hva slags tilbud som gis.

– I Sunndal kommune er det 97 prosent som deltar i grunnskoleopplæring, mens i Hedmark er det ingen. Uten grunnleggende kompetanse er det nesten umulig å få jobb, påpekte Fafo-forsker Anne Britt Djuve under lanseringen av rapporten i dag. – Her er vi nesten nødt til å tro at det er lokale forhold som spiller inn. 

To år er for lite
Introduksjonsprogrammet ble innført i 2004. Formålet er å gjøre flyktninger i stand til å delta i yrkes- og samfunnsliv. Programmet er obligatorisk og foregår på heltid over to år. I programmet får flyktningene opplæring i norsk og forberedes til arbeid eller utdanning. 

– Det er i overkant ambisiøst å tro at analfabeter som kommer hit som voksne flyktninger, skal lære seg tilstrekkelig norsk og siden tilegne seg de ferdigheter som er nødvendige for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet i løpet av de to årene introduksjonsprogrammet varer, sier Djuve. 

Introduksjonsordningen er likevel et stort fremskritt sammenlignet med hvordan det var før 2004, mener hun. 

– Problemet med Introduksjonsordningen slik den fungerer i dag, er at innholdet ikke i tilstrekkelig grad gir en kompetanse som deltakerne kan bruke i arbeidslivet. Særlig for dem som er lavest kvalifisert når de kommer til Norge, er dagens introduksjonsordning utilstrekkelig, mener Djuve. 

Mange av dem som er lavt kvalifisert, ender opp som langvarige NAV-klienter og sliter med å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Grunnen er at Introduksjonsprogrammet ikke tilbyr et løp som er omfattende nok eller tilrettelagt godt for denne gruppen, ifølge Djuve.

Fremgang de siste årene
Det er likevel lyspunkter i rapporten. Bruken av grunnskole mens man er i Introduksjonsprogrammet har økt de siste årene. Brukere som startet på programmet i 2010-2011 hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å ha deltatt i grunnskoleopplæring som dem som startet fire år tidligere. 

FAKTA: 
Forskningsinstituttet Fafo la i dag frem rapporten "Rett til utdanning? Grunnskoleopplæring og videregående opplæring som tiltak i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere." Den er skrevet av Anne Britt Djuve, Hedda Haakestad og Erika Braanen Sterri. 

Rapporten avdekker store kommunale variasjoner i tilbudet i introduksjonsprogrammet. Forskerne har funnet flere årsaker til at grunnskoleopplæring gis i mindre grad av enkelte kommuner:

  • ulik forståelse av regelverket
  • ulike vurderinger av hvem som passer inn i tilbudet
  • lokale prioriteringer
  • til dels bevisst underkommunisering av tilbudet
  • uklarhet om økonomisk vilkår og mangelfull tilrettelegging av opplæringen

Rapporten er skrevet på oppdrag for Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).