Mange har bodd for lenge i Norge til å komme på Top10-listen

Ingen pakistanske kvinner blant de beste

Ikke aktuelle: Verken forfatter Mahmona Khan, tv-anker Mah-Rukh Ali, komiker Shabana Rehman eller politiker Hadia Tajik kan kåres til Top10. Den hederen er forbehold mennesker som har kommet til Norge etter fylte 16 år
I ti år har prosjektet Top10 kåret de beste og mest inspirerende lederne blant innvandrerkvinner i Norge. Men ingen kvinne fra Pakistan har ennå stått på listen.  

Alle som har fast bopel i Norge og har innvandret etter fylte 16 år kan teoretisk sett komme på prestisjelisten Top10 (theTop10.no). Du må enten ha utmerket deg som leder, men ikke nødvendigvis i et stort selskap med høy lønn, eller du kan være en inspirerende skikkelse i en organisasjon, drive ditt eget firma, eller på en eller annen måte vise vei for dine omgivelser. (Se faktaboks om kriteriene)

Pakistan mangler
Siden 2004 har 55 kvinner fra hele verden hatt æren av å stå på listen. De er alt fra forskere til IT-ledere og oljeingeniører, som selv uten innvandringsutfordringer er inspirerende skikkelser. Og det er mange nasjonaliteter representert: På 2013-listen er kvinnene fra Saudi-Arabia, Ukraina, Polen, Somaliland og Kina.

Men det er ikke en eneste pakistansk kvinne å finne på listen de siste 10 årene. Hvorfor?

Kvotering oddvar_kværnhaug:
Seniorrådgiver Oddvar Kværnhaug forsvarer Høgskolens kvoteringsordning og sier den vil fortsette i framtiden. FOTO: Erik Stewart

Journalistikkstudiet ved Høgskolen i Oslo har en egen kvote for minoriteter. – Dette er et skritt i feil retning, sier kjendisadvokat Abid Raja.

Mah-Rukh Ali hos TV2 Nyhetskanalen er skeptisk til kvotering av minoritetsstudenter til journalistikkstudiet.
FOTO: TV2

Jeg skal se godt etter de norsk-pakistanske kvinnene til neste kåring.

Lisa Cooper fra New York er daglig leder i Leadership Foundation og gründer av Top 10-prosjektet. Hun har lang fartstid som leder i telekombransjen, offentlig forvaltning og lederutvikling og har sittet i en lang rekke styrer. Hun har også startet Norsk-somalisk brobygging (NorSomBro) for å styrke integreringen av norsk-somaliere i Oslo.

Fikk Fredrikkeprisen: Shabana Rehman Gaarder får hederpris av Norske Kvinners Sanitetsforenings.
Foto : Per-Åge Eriksen

– Ikke oversett
– Vi har ikke oversett de pakistanske kvinnene. Top10 er jo et prosjekt som handler om å komme til Norge med en annen kultur og et annet språk. Jeg antar at de fleste pakistanske kvinner fra 20 år og oppover er født her, og dermed er det mange som ikke er innenfor kriteriene, sier Cooper til Utrop og legger til:

Lixom fikk æren av å møte den unge jenta som mange norsk-pakistanere taler om for tiden. Hadia Tajik, tidligere kjent som journalist og skribent, gled for kort tid siden stille inn i inkluderingsministerens kontor som politisk rådgiver.

– Men det hadde selvfølgelig vært interessant å finne en pakistansk kvinne som kunne vært med på listen. Jeg skal se godt etter dem til neste kåring.

Det er en lang rekke inspirerende norsk-pakistanske kvinner som enten kom til Norge som småbarn eller er fra familier som har bodd i Norge i flere generasjoner. Mah-Rukh Ali, Mahmona Khan, Hadia Tajik og Shabana Rehman Gaarder er bare fire av de mange norsk-pakistanske kvinnene som har gjort det svært godt, blant annet som fagpersoner og uredde debattanter. Men ingen av dem vil kunne konkurrere om en plass på lister som Coopers Top10. Ikke av vond vilje, men fordi de er definert som nordmenn med pakistansk bakgrunn.

Få i arbeid
Vi spoler tilbake til 2012. Utrop publiserer en artikkel basert på forskning fra SSB og Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Der kom det fram 62 prosent av de pakistanske innvandrermennene var yrkesaktive, i sterk kontrast til kun 30 prosent av kvinnene. For Sri Lanka var tallene henholdsvis 75 prosent og 62 prosent.

– 60 prosent av dem som selv har innvandret fra Pakistan, mener mor bør være hjemme med barn under tre år, mens bare 25 prosent av de som er født i Norge mener det samme, påpekte Ida Maria Andersen ved HiOA.

– Prioriterer omsorg
Bjørn Olsen i Statistisk Sentralbyrå (SSB) fremhevet kjønnsrolle­mønsteret fra hjemlandet som en del av årsaken.

– Forskjellen i yrkesdeltagelsen mellom menn og kvinner gjelder særlig de fra Tyrkia, Irak, Afghanistan, Somalia og Pakistan. Vi ser at mange av disse kvinnene er familiegjenforente og kan ha mange barn. I de flyktningdominerte gruppene har flere relativt kort botid i Norge, og kvinnene ser ut til å prioritere omsorgsoppgaver i hjemmet de første årene i Norge. Samtidig finner han godt etablerte grupper i Norge i samme statistikk, blant annet fra Tyrkia og Pakistan.

Når vi tar kontakt med ham nå, to år senere, trekker han fram at det lave sysselsettingsnivået blant kvinner fra Pakistan kan ha sammenheng med tradisjoner fra hjemlandet, siden de tilhører en innvandrergruppe med lang botid i Norge, og at det har vært en vedvarende trend over lang tid. Et annet moment kan være at de pakistanske kvinnene har mindre utdanning enn mennene, men denne forskjellen er ikke så stor at den kan forklare det store gapet i sysselsetting mellom menn og kvinner.

– Vi ser jo at pakistanske menn faktisk har dobbel så høy sysselsetting som kvinnene, dvs. 64,5 prosent mot 32,3 prosent. Denne forskjellen har vært mer eller mindre konstant siden 2001 da vi begynte å publisere sysselsettingsstatistikk for innvandrere, sier Olsen til Utrop.

– De har min respekt
En av dem som ikke liker at pakistanske innvandrerkvinner blir kastet inn i kategorien “folk som ikke har utmerket seg”, er Shabana Rehman Gaarder. De fleste med et tv-apparat, en laptop eller tilgang noen ganger i året på en avis, vet godt hvem hun er. Hun har vært i rampelyset i mange år, gjennom mullahløft og harde debatter om integrering og likestilling. Etter tusenvis av kommentarer, kronikker, show og taler om integrering, mener hun det er skivebom å si at pakistanske innvandrerkvinner ikke fortjener heder og beundring.

– Pakistanske innvandrerkvinner har ofte vært husmødre og støttepartnere for sine gründermenn. I mine øyne er det i aller høyeste grad å utmerke seg, sier hun og legger til:

– Selv om deres innsats er usynlig og ulønnet, så har de all min respekt. Det er vårt samfunn som ikke har klart å verdsette dette!

 

FAKTA: 
 

Landbakgrunn fødeland/

statsborgerskap1

Innvandrere og norskfødte 

med innvandrerforeldre

 

Innvandrere

 

2013

2014

2013

I alt

710 465

759 185

593 321

Pakistan

33 634

34 447

18 440

       

 

 

Landbakgrunn fødeland/

statsborgerskap

 

Innvandrere

Utenlandsfødte

 

Utenlandske statsborgere

 
   

2014

2013

2014

2013

2014

I alt

 

633 110

663 870

704 511

448 765

483 177

Pakistan

 

18 832

18 597

18 999

5 562

5 513

 KILDE: SSB

FAKTA: 

Kriteriene for å komme på Top10 (thetop10.no)

Være kvinne/mann med fast bopel i Norge, men ikke født eller oppvokst i Norge. (Innvandret til Norge etter fylte 16 år).

Være en internasjonal kvinne eller mann som har vist lederskap, nærmere bestemt:   

a. Formelt lederskap: Innehar en formell lederstilling/verv

b. Innovativt lederskap: Etablert eget firma eller funnet opp nye nytt

c. Ledende fagperson: Blant de fremste innen en profesjon eller et virksomhetsområde

d. Inspirerende lederskap: Inspirerer, hjelper eller organiserer andre innenfor eller utenfor en formell organisasjon

e. Ledertalent: Har unike ferdigheter eller talent innenfor et bestemt område

f. Egenledelse: Har overkommet betydelige hindringer og/eller tatt lederskap når det gjelder realiseringen av en personlig drøm/ambisjon

Kilde: TheTop10.no http://www.thetop10.no/hva-er-top-10/kriteria