De nye nabokjerringene

Vi befinner oss i den nybygde delen av Mortensrud torg. Omar Mohamad Hejazi (20) viser oss den største KIWI-butikken vi noen sinne har sett. I den moderne, men nøkterne bygningen er det også en grønnsaksbutikk med et rikt utvalg varer fra hele verden.

– Her på KIWI pleier vi å handle litt småting. Da får vi sjansen til å følge med. Snakke litt med folk. Av og til er det eldre som trenger hjelp med å bære poser.

Så enkelt kan det være å forandre dagen til folk. I alle fall hvis vi skal tro de to bydelsvertene Omar Mohamad Hejazi og Ibtisam Hammani (19). Prosjektet med bydelsverter kombinerer ung-til-ung-metodikk med de unges erfaring fra nærmiljøet, forteller oppsøkende miljøterapeut i bydelen, Ola Teigen. Ifølge ham er metodikken i bydelsvert-prosjektet ikke vært brukt før i Norge, men er blant annet inspirert av prosjekter som har vært gjennomført i bydelen Rosengård i Malmö. Prosjektet driver slik sett et nybrottsarbeid. 

Hvis du bare har hørt om Søndre Nordstrand i media, kan sikkert bli helt rar i hodet av å tenke på hvor mange innvandrere det er her.

– Opplever dere aldri noe ubehagelig? spør vi de to unge. 

– Én gang måtte vi be noen ungdommer om å flytte seg. Eldre mennesker hadde sagt til oss at de synes det var litt skummelt å gå forbi når så mange samlet seg utenfor inngangen. Men med én gang vi snakket til ungdommene, gikk de et annet sted. De skjønte selv hva som var problemet, sier Omar.

– Noen av dem ser kanskje tøffe og skumle ut, men vi som kjenner dem, vet at de er helt vanlige, snille ungdommer, legger Ibtisam til.

Lokalkunnskap
De to bydelsvertene, som egentlig er et team på fire – to er syke i dag – har nok en fordel når de snakker med ungdommene på Mortensrud. De har nemlig bodd i bydelen hele sitt liv og kjenner mange i nærmiljøet. Å bruke unge folk med lokalkunnskap er noe av selve poenget med prosjektet, forklarer prosjektansvarlig Ola Teigen.

– I forkant av prosjektet var vi ute og snakket med alle trossamfunnene i bydelen, idrettslagene, de frivillige organisasjonene, offentlige etater osv, så prosjektet er godt forankret, sier han.

Han forteller at det er igangsatt to team med fire unge i hvert team. De dekker områdene Mortensrud og Holmlia. Bydelsvertene er ute fire og en halv time per uke, oftest på kveldstid og i helgene. Begge teamene har felles veiledning gjennom miljøterapeutene i prosjektet hver sjette uke. Det er det Ola Teigen som står sammen med de to kollegaene hans Veronica Narmo og Katrine Salomonsen. På veiledningene får de også faglig påfyll fra eksterne instanser som politiet og SaLTo. I tillegg til felles veiledning får bydelsvertene individuell oppfølging. 

Søskenlikhet

Utrop slår følge med bydelsvertene Ibtisam og Omar ut på Mortensrud torg i høstsola. De to setter kursen opp mot fotballbanen et par steinkast fra t-banestasjonen. På veien møter vi en gjeng på fem-seks gutter i 12-årsalderen. Bydelsvertene identifiserer raskt hvem storebrødrene og storesøstrene deres er. Søskenlikheten er tydeligvis slående. Ibtisam og Omar slår av en prat. Latteren sitter løst både hos barna og bydelsvertene.  

Fotballbanen er full av barn og ungdommer. De er bare der for å spille, uten at det er del av noen organisert trening.

– Dette liker vi å se. Det er mye bedre enn at de henger rundt eller sitter hjemme og spiller data, sier Ibtisam.

Men så får hun øye på en av guttene vi nettopp har møtt. Han har kommet seg opp på taket på en brakke ved siden av banen. Han får vennlig, men bestemt beskjed om at han må komme ned før han skader seg.

– Noen fulgte etter ham. Det hadde han nok ikke fortalt hvis vi ikke hadde kjent ham, sier Omar etter en vellykket redningsaksjon.

Forebygge radikalisering
Bydelsvertene tar seg stort sett av små, hverdagslige problemer. Det mest dramatiske de har opplevd hittil, var en kollisjon der de sørget for å dirigere trafikken til politiet kom. Men prosjektet også en mer alvorlig side. Et av de uttalte målene er å forebygge radikalisering og ekstremisme. Utrop utfordrer bydelsvertene på hva som egentlig rører seg ute på gata i et nabolag som Mortensrud, der over 50 prosent av befolkningen har minoritetsbakgrunn.

Omar svarer raskt at han aldri har oppfattet at bydelen har større problemer enn andre bydeler. Ibtisam mener det skyldes at Mortensrud har et helt unikt samhold.

– Er ikke det rart å snakke om samhold i en bydel med en satt sammensatt befolkning?

– Nei, det er ikke rart i det hele tatt. Det er fordi vi vet så mye om hverandre. Vi kjenner hverandre. Det er lite gjennomtrekk av folk som flytter til og fra, sånn som det kanskje er i sentrum. Hvis du bare har hørt om Søndre Nordstrand i media, kan sikkert bli helt rar i hodet av å tenke på hvor mange innvandrere det er her. Men for oss er det dette som er hjemme. Her tar alle imot deg med åpne armer. Det er nettopp det som er så unikt. Vi som er unge, har alle slags bakgrunner, også etnisk norske, og vi holder sammen.

Miljøterapeut Ola Teigen innrømmer at selv om det stort sett er et godt miljø, og de unge først og fremst er opptatt av idrett og musikk, som andre jevnaldrende, er storpolitiske konflikter ute i verden også tema enkelte ganger.

– Her har bydelsvertene en konstruktiv rolle å spille. Det er godt for barn og unge å kunne ha reflekterte diskusjoner med bydelsvertene om det som er aktuelt i nyhetsbildet. Det mener vi virker forebyggende.

Bordtennis og disko
Neste stopp på runden til Ibtisam og Omar er fritidsklubben. Der treffer vi miljøarbeider Saud Awda. Det er tydelig at de tre kjenner hverandre godt og snart mimres det om felles opplevelser. 

I det vi kommer inn, er det nesten ingen ungdommer som har kommet, men i løpet av et kvarter fyller det seg opp. Her er det tv-stue, bordtennisrom, data-rom og til og med eget diskotek og dansestudio i kjelleren. Sistnevnte gjør Ibtisam særlig entusiastisk. Hun geleider oss ned til et mørkt rom med blinkende diskolys og musikk på full guffe. Noen jenter i 13-14-årsalderen er allerede i gang med å øve inn dansetrinn.

– Her kan du danse og gjøre akkurat som du vil. Bli kjent med deg selv og lære å ikke være sjenert, sier hun.

Omar foretrekker bordtennisbordet, der han viser fram kunstene sine.

I det vi skal gå, samler ungdommene seg ved utgangen. Alle vil snakke med miljøarbeider Saud Awda. Miljøterapeut Ola Teigen er også populær å spøke og tulle med. Tonen mellom ungdommene og de voksne er god. 

Nå gjenstår det å se om prosjektet fortsetter. Foreløpig er det bevilget 200.000 kroner som skal dekke lønn og drift fram til 31.12.16. Ola Teigen forteller at de venter tilbakemelding på om de får støtte til å videreføre prosjektet inn i 2017. 

Fakta: 
Ca én av tre innbyggere i Oslo har innvandrerbakgrunn. Men det er stor forskjell på bydelene. Bydelene med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Stovner, Søndre Nordstrand og Alna med over 50 prosent. Andelen er minst i Nordstrand, Vestre og Nordre Aker med 17 prosent hver (per 1.1.2016). 

Nabokjerringer
I sin nyttårstale i 1995 sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap): “Vi har glemt det gode gamle kollektive ansvaret. Nabokjerringer som følger med og kjefter når noen får juling eller blir mobbet, er der ikke lenger. Vi må få folk til å bry seg om hverandre igjen. Det er ikke så farlig å engasjere seg i andre som folk tror.”

Kilde: SSB, www.ordtak.no