– Å skape dialog på tvers av kulturer er særdeles viktig for å imøtekomme den fremvoksende ekstremisme i Vesten og i landene i den muslimske verden, sier Riffat Masood, som er Pakistans ambassadør her i landet.
Foto: Claudio Castello

– Vi er alle ambassadører for Pakistan

– En av diasporapakistanernes viktigste oppgaver er å være kulturelle brobyggere. Å skape dialog er særdeles viktige for å møte den fremvoksende ekstremismen i Vesten og den muslimske verden, sier Pakistans ambassadør Riffat Masood til Utrop.

– Å skape dialog på tvers av kulturer er særdeles viktig for å imøtekomme den fremvoksende ekstremisme i Vesten og i landene i den muslimske verden, sier Riffat Masood, som er Pakistans ambassadør her i landet.
Foto: Claudio Castello

Vennlig tar Masood oss imot på kontoret sitt på Pakistans ambassade på Frogner i Oslo. Både norske og pakistanske flagg er synlige i lokalet, under et maleri av staten Pakistans grunnlegger, Muhammed Ali Jinnah, kjærlig kjent som Baba-i-Qaum

– Å skape dialog på tvers av kulturer er særdeles viktig for å imøtekomme den fremvoksende ekstremisme i Vesten og i landene i den muslimske verden, sier Riffat Masood, som er Pakistans ambassadør her i landet.
Foto: Claudio Castello
(nasjonens far).

Et og kvart år har Riffat tilbrakt som ambassadør i Oslo, vel vitende om at det er en av de største diasporaer i Norge hun skal stå til tjeneste for.

– Norskpakistansk historie strekker seg over 40 år. Vi har tre generasjoner landsmenn som jeg ser på som brobyggere, som skal representere det aller beste ved Pakistan i Norge, og som skal føre dialog mellom disse to kulturene. Jeg ser på oss alle som ambassadører for Pakistan, påpeker hun.

Land i intern krig
Pakistand har fått merke ekstremismen mer enn mange andre. Ambassadøren mener behovet for dialog er større enn noensinne.  

– Radikaliseringen skjøt fart fra 90-tallet, og ble til en væpnet konflikt årtiet etter, med Pakistan som en sentral konfliktsone i den globale krigen mot terror. Vi har lidd mye og merket konsekvensene av denne konflikten.

– Hva gjør myndighetene for å motvirke ekstremismen?

– Vi har dessverre sett oss nødt til å bekjempe terroristene militært, og drive intern krigføring mot grupper som gjør livet vanskelig for vanlige fredselskende pakistanere. Ved siden av den militære strategien er vi nødt til å bygge opp et kontranarrativ som har som mål å gjøre voldelig radikalisme og ekstremisme uislamsk. Man jobber blant annet med å "mainstreame" koranskolene, slik at de har en læreplan som er mer i tråd med normativ islam.

Hun mener sistnevnte er kanskje den viktigste strategien i pakistanske myndigheters håndtering av terror.

– Vanlige pakistanere er religiøse, fredselskende og er ikke ekstremister. Terroren har i de siste årene rammet oss som samfunn så hardt at enigheten om at terroren må bekjempes forener alle politiske krefter. Til og med de religiøse partiene støtter dette som "vern av nasjonen".

– Se til de gode sidene
– Har vi i Norge og Vesten et feilaktig inntrykk av Pakistan? Og hvor mye har landets ustabilitet å si for dette inntrykket?

– Spørsmålet kan besvares på mange måter. Vi kan jo si at terroren gir Pakistan et ugunstig image, og at man får inntrykket av at Pakistan er et ustabilt og ikke-fredelig land. Selvsagt er vi et land med store sosiale, kulturelle og økonomiske utfordringer, og disse skal ikke underrapporteres. Som et land med strukturelle utfordringer er disse også mer synlige. Også i "stabile" vestlige demokratier finnes det problemer. Men det finnes også et annet Pakistan, et Pakistan som gjør fremskritt, men som ikke vises frem i like stor grad, verken av hjemlige eller utenlandske medier. 

Som medlem i Samveldet (av tidligere britiske kolonier) og G-77 viser Masood til Pakistan som en viktig aktør i det globale Sør.

– For oss er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å fremme internasjonalt samarbeid. Vi skal ikke bare knytte bånd til våre nærmeste naboer i Sørøst-Asia og Midtøsten, men også til land i Afrika og Latin-Amerika. Vi ser at de største vekstøkonomiene ligger i det globale Sør, og at Pakistan også blir trukket med, og bidrar til at vi sammen i fremtiden blir en maktfaktor.

Best integrert
Over 35.000 personer i Norge kan kalle seg norsk-pakistanere. Ifølge Masood opplever hun at utenlandspakistanerne i vestlige land, som Norge og Storbritannia, er langt bedre integrerte enn de som bor i land i Golfen.

– Jeg mener dette har å gjøre med at vestlige demokratier har større grad av aksept og toleranse for ulike kulturer. Her i Norge er norskfødte pakistanere en del av samfunnet. Vi har akademikere, artister og politikere.

– Hva kan disse godt integrerte diasporapakistanere gjøre for et bedre Pakistan?

– Først og fremst bli påvirkningsagenter for positiv utvikling, og hjelpe utifra kunnskap og brobyggerkompetanse man har tilegnet seg som tokulturell.

Ifølge ambassadøren ligger kimen til et bedre Pakistan i hjelp fra utlandet, som kan inspirere gode krefter innad i landet.

– Vår utvikling ligger i å fremme et moderne og progressivt islamsk samfunn, med større fokus på sosial rettferdighet. Når folk får mer å si, når institusjonene styrkes så vil man få økonomisk og sosial utvikling.

Global ekstremisme
Valget i USA og et stadig sterkere høyrepopulistisk oppsving i Europa bekymrer ambassadøren.

– Kompliserte globale utfordringer kan ikke møtes med lettvinte svar. Valget av Trump og fremveksten av høyrepopulismen, eller av populister generelt, ser jeg på som en verdensomspennende trend, hvor radikale grupper får stadig mer innpass i politikken. I vårt naboland India har vi f eks en hindu-populistisk regjering ved makten. Også andre land i Sør-og Øst-Asia står i fare. 

Samtidig innbyr denne fremveksten til muligheter, paradoksalt nok.

– Jeg tror mange i de vestlige demokratiene, som er under press, innser at ekstremisme og radikalisme ikke bare er en "muslimsk greie". Også jøder, hinduer og kristne kan føre politikk bygget på intoleranse.

– Hva ser du som løsningen?

– I hvert fall ikke å bygge murer, slik Trump vil gjøre mot Mexico, slik Israel har gjort mot palestinerne, eller slik inderne har gjort mot oss som nabostat. Vi må bygge broer og søke kunnskap om hverandre, respektere hverandres kulturarv, verdier og livsførsel. Vi må bygge en verdenspolitikk basert på felles respekt. Jeg ser for meg at ikke bare diasporapakistanere, men folk med alle slags blandede kulturbakgrunner, vil spille en viktig rolle for å fremme samarbeid på verdensbasis.

www.AutoDeler.co.no