Foto: Bilge Öner
Grunnen er enkel: hun flyttet sammen sin ektemann, som jobber ved Aker Solutions, til Norge.
– Jeg ble født i delstaten Cross River, like ved grensen til Kamerun. Så flyttet jeg som ung til Lagos for å studere film. Jeg bestemte meg fra tidlig alder for at jeg skulle jobbe i filmbransjen, enten som regissør eller produsent. I Nigeria er det få kvinner som jobber med film, så det var for meg en ekstra motivasjon til å lykkes.
Sin første produksjon, The Lost Café, som har høstpremiere i Drammen i disse dager, laget hun både i hjemlandet Nigeria og i Drammen, med både norske og nigerianske skuespillere.
Her i Norge er det svært gode arbeidsforhold for filmskapere.
– Filmen er på en måte selvbiografisk. Hovedpersonen er jo også en ung kvinne som studerer film og flytter til et annet land og en annen kultur, med alt som det innebærer.
Kulturmøter
Hovedpersonen i filmen blir god venn med en eldre mann på en kafé, og han blir nærmest en slags mentor for henne.
– Ofte handler det om å møte de menneskene som gir deg inspirasjon og fører deg videre på din livsreise inn i en helt annen kultur. Jeg tror dette er noe mange unge kan kjenne seg igjen i; det å ta til seg nye inntrykk, lære og gå videre i livet.
For Udalor er også jenters utdanning et viktig tema. Det tar hun opp i filmen.
– Å ha produsert denne filmen har vært svært viktig for meg personlig. Det å vise at “vi jenter kan” har vært essensielt. Filmregissører og produsenter på verdensbasis er som regel oftest menn, selv om det finnes mange talentfulle kvinner.
Historisk samproduksjon
Udalors første film er historisk som den første norsk-nigerianske samproduksjonen. Her hjemme har blant annet Drammen kommune bidratt med kulturmidler for at The Lost Café skulle bli virkelighet.
– Jeg tenkte at det til slutt var i filmens natur at en stor del av filmen skulle spilles inn i Norge. Her er landskapet spennende og danner en scene som er uvant for et nigeriansk filmpublikum.
Store markeder i utlandet
Hjemme i Nigeria er film stor business. Landets filmindustri, kjent som “Nollywood”, omsatte i 2013 opptil 800 millioner dollar, og mange drømmer om å slå seg opp som enten skuespiller eller regissør.
Som del av studiet tilbrakte Udalor ett år i India, og kanskje verdens største filmmarked.
– En merker storheten. I India er skuespillerne enorme kjendiser, og filmindustrien preger samfunnet på en helt annen måte enn i Vesten. Landet har en enorm filmkultur, som ikke innebærer størrelse, men også fokus på kvalitet. Vanlige indere går nesten daglig på kino, og kan mye om hva som er god film.
Kontraster
I forhold til Norge er dette en spennende kontrast, som har gjort Regina mer bevisst som filmprodusent.
– India har et enormt filmmarked, men få kulturelle støtteordninger. Alt er gjennomkommersialisert. I Norge er filmmarkedet ikke engang en brøkdel, men staten bidrar til filmskapere og filmstudenter. Det fine er at norske skuespillere er utrolige naturlige og frie for nykker. Været er en annen tydelig forskjell, sier hun smilende.
Hun håper i fremtiden å kunne produsere en ny film.
– The Lost Café har helt klart gitt mersmak. Og her i Norge er det svært gode arbeidsforhold for filmskapere sammenliknet med andre land i verden.
