Foto: Grazyna Skarpås
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Kulturskole for alle, satsing på lokalkultur og økt kulturutveksling. Kulturutredningen 2014 vurderer fremtidens viktigste kulturpolitiske utfordringer og foreslår nye tiltak. Om det flerkulturelle sies det likevel lite annet enn at “mangfoldet må sikres”.
4. mars overrakte utvalgsleder Anne Enger utredningen til kulturminister Hadia Tajik. Kulturutredningen 2014 ble satt ned av Regjeringen våren 2011 for å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer.
Ifølge kulturministeren har departementet selv bedt om denne kritiske gjennomgangen for å ha et godt grunnlag for arbeidet med det neste store Kulturløftet. Utvalgsleder Anne Enger fremhevet også Kulturløftet som “en imponerende satsning som har kommet hele kulturlivet til gode”.
– I samme tidsrom som kulturbudsjettet har økt betraktelig, så har rammene for Norsk kulturfond ikke økt tilsvarende.
– Oppdraget har vært spennende og utfordrende. Vi har møtt stor interesse fra aktørene i kulturlivet og håper dette vil føre til debatt og meningsbrytning, uttalte hun under overrekkelsen.
– Uspesifisert
Et kikk i utredningen sier blant annet at “kunst og kulturlivet skal tilrettelegges for å gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet” og at “kulturelt mangfold skal bli et grunnleggende premiss i kunst- og kulturpolitikken”.
– Ikke så veldig spesifikt, kommenterer Brynjar Bjerkem, programsjef i Transnational Art Production (TrAP).
– Først og fremst tror jeg at dette handler om at størstedelen av tildelingene har gått til store synlige kulturinstitusjoner og kulturbygg. De mindre institusjonene, deriblant småprosjektene, de frie gruppene og aktørene innenfor transnasjonal og flerkulturelt fokusert kunst er alle i stor grad henvist til å hente tilskuddspenger fra Norsk kulturfond, gjennom Kulturrådet. Kulturrådet er gode forvaltere av denne type penger, men vi ser samtidig at i samme tidsrom som kulturbudsjettet har økt betraktelig, så har rammene for Norsk kulturfond ikke økt tilsvarende.
Går etter praktisk løsning
Han mener dette må sees og løses praktisk.
– Her er det mye å hente i å gi de mindre aktørene adgang til økte midler via Kulturfondet. Vi har mye penger i Norge, og ikke minst mye penger til kultur, påpeker han.
Departementet svarer kort slik:
– I utredningen snakkes det mye om mangfoldsutfordringen i bakgrunnsbeskrivelser, vurderinger av utviklingen på ulike kulturfelt etter 2005, samt i tilrådinger og strategidiskusjoner.
– Et Norge i galopperende endringstempo
Khalid Salimi, kunstnerisk leder i Mela og redaktør for Samora Magasin, sier det ligger mye grundig og allsidig arbeid bak utredningen. Men kulturelt mangfold desverre får ikke tilstrekkelig plass.
– Vi snakker om et Norge som endres med galopperende endringer. Disse endringene kommer til å gjøre landet til det “Nye Norge”. Utredningen legger vekt på mange andre områder og viktigheten av disse, mens kulturelt mangfold får dessverre ikke tilstrekkelig plass, sier han.
Ville du fokusert mer på dette som temaområde?
– Jeg ville hatt kulturmangfold som grunnpillar for utredningen. Siste kapittel som kommer med tilrådninger har en viktig tittel, nemlig “kulturelt medlemsskap”. Her er det plass til å være mye mer konkret. Et forslag kunne vært å styrke denne delen med tilrådninger som kulturinstitusjonene må legge merke til slik at det endrer prioriteringene. Et annnet forslag er at utredningen gir kulturinstitusjonene oppgaver som ikke prioriteres i dag. Hva blir annerledes på for eksempel Operaen eller Nasjonalteateret som resultat av denne utredningen?, spør han retorisk.
