Foto: Pressefoto/ SV
- Obento, et lite stykke Asia - 22.04.2015
- Tyrkisk herlighet - 25.01.2015
- Ønsker nye veier til høyere utdanning - 13.09.2013
SV-leder Audun Lysbakken startet for to år siden, i sin tid som minister, prosessen med endre barnevernet i Norge, etter en lang rekke med kritikk på det eksisterende systemet. Nylig la Thorkildsen fram lovforslaget som skal endre barnevernsloven. Endringene tar sikte på å styrke barns rettssikkerhet, medvirkning og synlighet.
– Vi løfter fram barna i barnevernet som selvstendige personer. De skal bli hørt og medvirke i større grad. Hensynet til barn er det viktigste, forteller Thorkildsen videre.
Minoritetsperspektivet
Forslagsdokumentet inneholder spesifikke punkter om arbeidet overfor minoritetspersoner og -grupper. For å øke kompetansen til barnevernsarbeideren skal Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) blant annet videreføre støtten til videreutdanningstilbudet «Barnevern i et minoritetsperspektiv».
Jeg som er utenlandsk selv synes at det har vært store forskjeller på barnevernets behandling av saker.
For Thorkildsen er det viktig at barna blir behandlet likt.
– Det er særlig på kompetansesiden der dette med det flerkulturelle samfunnet er viktig. Jeg er opptatt av at vi skal ha like standarder for barn uavhengig av hvilken kulturbakgrunn de har, sier Thorkildsen til Utrop.
Thorkildsen viser også til mentorprogrammet Nattergalen som et tiltak som skal øke kompetansen til barnevernsstudenter om det flerkulturelle.
– Mentorordningen Nattergalen synes jeg er det beste eksempelet på hvordan vi helt praktisk gjør barneversstudenter bedre i stand til å forstå det flerkulturelle samfunnet. I tillegg gir det barn med innvandrerbakgrunn voksenkontakt, hjelp til å klare seg på skolen, sosiale opplevelser og aktiviteter som betyr mye for dem, sier hun.
Kritikk
Proposisjonen har fått både ros og kritikk. I høringen har for eksempel Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) uttrykt at: «minoritetsperspektivet er fraværende og [IMDI] etterlyser omtale av behov for mer kompetanse i et flerkulturelt barnevern.»
Den 18 år gamle kongolesisk-norske Patrice Monga, som selv har mottatt hjelp fra barnevernet, mener at det frem til nå har vært stor forskjell på hvordan innvandrere og nordmenn blir behandlet.
– Jeg som er utenlandsk selv synes at det har eksistert store forskjeller på behandlingen mellom mine saker og andres sine saker. Barnevernet har brukt mye mer tid på dem og lyttet, mens i mine saker har de ikke gjort det. Jeg vet ikke om det gjelder alle innvandrere men det er i alle fall det jeg opplever, forteller han.
Monga er en del av Barnevernsproffene, en gruppe ungdommer i alderen 14 til 19 år og som selv har opplevd institusjonene og som gir barn og ungdommene en stemme. Gruppen har vært med på prosessen rundt endringsloven, og han har tro på at forskjellene med denne loven viskes ut.
– Vi lever så ulikt og annerledes. For eksempel bør ikke barnevernet plassere en muslim i en kristen familie. Jeg tror de har ordnet dette med forskjellsbehandling i denne loven, men de kunne ha gjort mer, sier Monga.
