Fra venstre: Nicoleta Friptu, Svein Erik Rogstad, Koshin Abdulbagi, Kajathiry Nageswaran, Åge Walle, Sidra Bhatti, Steingrim Wolland, Mariann Sandberg og Håkan Marius Svendsen.
Foto: Katharina Mortensen

Advokat-kontoret som satser på mangfold

Hos advokatfirmaet Rogstad snakkes rundt tolv forskjellige språk flytende. En arbeidsplass med ansatte i alle aldre og med forskjellig bakgrunn har skapt et godt arbeidsmiljø.

– Vi tuller mye, ler Kajathiry Nageswaran (24).

Kollega Steingrim Wolland (56) har nettopp spøkt om Ålesund, Kajathirys hjemby. Hun begynte hos Rogstad like etter nyttår. Det er hennes første jobb etter studiene, og hun forteller at hun trives veldig godt.

– De er veldig åpne her, og jeg har blitt tatt godt imot, sier hun.

Tilfeldig
Steingrim Wolland trives godt med arbeidsmiljøet, og synes det er bra at det ikke bare er godt voksne nordmenn som jobber der. I tillegg påpeker han at de er opptatt av å dekke et bredt spekter av juridiske felt.

– Vi er ikke spesialisert på én type juss, men dekker det meste, forteller han.

At det snakkes over tolv forskjellige språk på kontoret, er en tilfeldighet, forteller han. Alle er ansatt på grunn av kvalifikasjoner, og ikke grunnet flerkulturell tilknytning. Alle er også født, eller har tilbrakt mesteparten av livet, i Norge.

– Man må beherske norsk, og juss. I tillegg er personlige egenskaper viktig, og at man er hyggelig og sosial. Det skal være hyggelig på jobb!

Samtidig er det ifølge Wolland en fordel at det er folk med ulik bakgrunn som jobber der. Mange klienter med annet førstespråk enn norsk har god nytte av at de får bruke sitt morsmål i samtale med advokat. Wolland mener det er en trygghet for mange, men understreker samtidig at de ikke satser spesifikt på innvandringssaker. En god miks av forskjellige mennesker gjør at de kan ta alle slags saker.

– Her jobber det folk fra 24 til 70 år, kvinner og menn. Tre er nordlendinger, ler Wolland som selv er nordlending.

De har nettopp utvidet firmaet med fire nye ansatte, og har flyttet til større lokaler i Kristian IVs gate i Oslo. Like ved tingretten. Lokalene holder fortsatt på å pusses opp, men mye er klart. Veggene er lyse, det er høyt under taket og kontorene har glassdører.

Språkforvirret
Wolland går ut i gangen for å lete etter en av de som prater flere språk. Selv snakker han kun norsk og engelsk. Og litt tysk. Flere sitter opptatt med klienter, men han finner til slutt Koshin Abdulbagi (30). Hun kom til Norge fra Irak som trettenåring.

Koshin snakker fire forskjellige språk. Da hun kom til Norge i 1999 syntes hun det var vanskelig og forvirrende med flere språk. I tillegg til norskundervisning hadde hun morsmålsundervisning på skolen. I dag er hun glad hun snakker flere språk, men forteller at det fortsatt kan være forvirrende å sjonglere norsk, engelsk, kurdisk og arabisk.

– Når jeg blir språkforvirret og ikke finner riktig ord, så sier jeg det på norsk. Jeg prater mest norsk, så det er noen ganger det letteste språket å finne ordene på, ler hun.

Gruppebildet
Steingrim Wolland går ut i gangen igjen. Han skal samle så mange som mulig til et gruppebilde. Wolland går fra kontor til kontor, latter høres fra gangen. Etter hvert er en gjeng samlet på det største kontoret. Alle smiler og ler. De spøker med hverandre, løper frem og tilbake for å pusse sko og gjøre seg klar til gruppebildet.

– Jeg tror ikke jeg er fotogen nok, sier én.

– Nei, det er du ikke, gliser en annen.

Alle ler.

Når skoene er pusset, og alle er klare, blir bildet tatt. Alle snakker og ler på vei ut av rommet –tilbake til arbeidet.