Viktor Rakov Gjengaar (MDG) er lokalpolitiker i Gamle Oslo. Nå roper han et kraftig varsko om nye språkkrav som Byrådet foreslår.
Foto: Are Vogt Moum

Frykter språkkrav vil stenge veien inn i arbeidslivet

Byrådet i Oslo vurderer å skjerpe kravene for å jobbe i barnehage til høyeste språknivå. Nivået er så høyt at mange morsmålsbrukere ville hatt problemer med kravene skriftlig, påpeker fagmyndigheten som har ansvar for norskprøvene. 

Tre prosent.

Så mange klarer å oppnå høyeste nivå skriftlig på norskprøvene for innvandrere. Det viser statistikk fra Kompetanse Norge, som er fagetaten som følger opp læreplanen knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bare 12 prosent klarte det høyeste nivået muntlig i fjor. Prøvene måler ferdigheter i skriving, lesing, lytting og muntlig norsk. 

Byrådet i Oslo vurderer nå å heve kravet for å jobbe i barnehage, AKS og som skoleassistent til det høyeste nivået man kan oppnå på norskprøvene, også kjent som B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk

– Jeg er bekymret for at vi gjør nåløyet for trangt. Én ting er om det er diskriminering, men det er også et moralsk aspekt ved å innføre så strenge regler. Vi kan få ganske store grupper som faller utenfor, sier Viktor Rakov Gjengaar, som er lokalpolitiker for Miljøpartiet De Grønne i bydel Gamle Oslo.

Høyere nivå enn norske
I Diskrimineringsloven står det at kompetansekrav ikke kan settes urimelig høyt og på en slik måte at de utestenger visse grupper fra enkelte yrker. Kompetanse Norge (tidligere Vox), som har ansvaret for norskprøvene for innvandrere, er kritisk til å innføre B2 for en del yrker der skriftlighet ikke er det viktigste. 

– Dersom arbeidsgivere stiller høyere språkkrav enn det som faktisk er nødvendig for å utføre arbeidet, bryter det med diskrimineringsloven. I tillegg risikerer man å stenge døren til arbeidsmarkedet for mange gode arbeidstagere. Det er verken god integreringspolitikk eller smart samfunnsøkonomi, skriver Cecilie Hamnes Carlsen, som er seniorrådgiver i Kompetanse Norge, i et innlegg i Aftenposten 

B2 er et såpass høyt nivå skriftlig at selv mange morsmålsbrukere sliter med å oppfylle det, påpeker Carlsen i innlegget. Grunnen er at B2 stiller krav ikke bare til kjennskap til språket, men spesifikke, nærmest akademiske krav til hvordan teksten man skriver, bygges opp. 

– Slike "flate" krav, altså at det er like høye språkkrav for alle, er uheldig. B2 er et veldig høyt nivå skriftlig. Jeg har snakket med norsklærere som mener dette er helt urealistisk for mange av deres deltakere, kommenterer Viktor Rakov Gjengaar i Gamle Oslo. 

Viktigst med muntlig 
Gjengaar mener det bør legges mest vekt på muntlige ferdigheter i yrker som f eks barnehagemedarbeider. Muntlig kan man godt kreve et nokså høyt nivå, synes han.

Oslo kommune innførte allerede i 2012 et krav om norsk på nivå B1 for å jobbe i barnehage. Og selv det er det mange, særlig flyktninger med lav utdanning, som har problemer med å klare. 

– Målet mitt nå er å komme med en advarsel. Det er ikke for seint for partiene å diskutere dette skikkelig. Jeg er bekymret for at vi ikke helt har forstått hva vi har behandlet når dette har vært ute på høring. Fagfolk er som sagt enige om at B2, særlig skriftlig, er et urimelig høyt krav. 

Byråden: – Ikke endelig avgjort
Fristen for høringen som Gjengaar referer til, gikk ut 31. mars, og tunge aktører som Utdanningsetaten og Kompetanse Norge var blant høringsinstansene.

Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap, understreker overfor Utrop at hun vil gå nøye gjennom høringsinnspillene.

– Jeg har nettopp hatt et nyttig møte med Kompetanse Norge. Det er for tidlig å si nå nøyaktig hva vi vil lande på, men jeg har allerede merket meg innspillet om differensierte krav.

Differensierte krav henviser til at det kan bli mulig for ledelsen f eks i en barnehage å ansette en person som har nådd nivå B2 muntlig, men ikke skriftlig. Dermed vil langt flere vil ha reelle muligheter til å bli ansatt. Det som veier tyngst for Tellevik Dahl, er likevel hensynet til barna.

– 25 prosent av dem som begynner i førsteklasse i Oslo, får vedtak om særskilt norskopplæring. Det å starte skolegangen med mangelfull norsk gjør hele skoleløpet vanskeligere.

– Hvilken dokumentasjon har Oslo kommune på at det er de barnehageansattes språknivå som fører til at såpass mange er svake i norsk ved skolestart?

– Vi har ikke gjort en egen kartlegging av dette. Men vi får tilbakemeldinger fra skoler om at ved noen av barnehagene som leverer elever til dem, har enkelte avdelinger et språkmiljø som ikke stimulerer barna i tilstrekkelig grad.

– Mulig å kvalifisere seg
Byråden mener vi er forbi den tiden da barnehagene først og fremst var et oppbevaringssted. Barnehager skal heller ikke brukes som sysselsettingstiltak uten krav til ferdigheter.

– Foreldrenes forventninger til barnehagene er høye. Det er viktig for meg at alle barn får like muligheter til å utvikle språket sitt mens de går i barnehagen. Det gir god effekt senere i livet.

– Er du ikke bekymret for at strenge språkkrav kan stenge enda en mulig karrierevei for minoritetskvinner?

– Jeg mener det i første rekke er en oppgave for utdanningsinstitusjonene i Norge å sørge for at alle har et språknivå som kvalifiserer dem til arbeidslivet. Men som sagt skal vi altså gå gjennom høringsinnspillene før vi konkluderer med hva som blir det endelige forslaget vårt.

– Kommunen har satt av midler til å styrke norsken til dem som allerede er ansatt i barnehager og skoler og AKS i Oslo. Men hva med dem som ikke er ansatt i kommunen og som ikke har rett til flere norsktimer?

Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for oppvekst og kunnskap.
Foto: Pressebilde
– Jeg mener det finnes løsninger. I Oslo har NAV Alna innledet et samarbeid med voksenopplæringen som gjør det mulig for arbeidssøkere å delta på kvalifiserende tiltak og lære norsk mens de mottar stønad. Her har hele Norge noe å lære.

Et problem for flyktninger som kommer til Norge med liten skolegang, har vært at NAV i utgangspunktet bare kan tilby kortere, arbeidsrettede kurs og tiltak, f eks praksisplass. Tellevik Dahl tror noe av årsaken til det er at NAV-kontorene tolker regelverket ulikt.

– NAV Alna viser at det er lar seg gjøre å lage skreddersydde opplegg som gir folk reelle kvalifikasjoner – også i norsk. Det vil hjelpe dem ut i arbeidslivet.

Det er stort behov for personer med fagbrev i tiden som kommer. Tellevik Dahl forteller at Byrådet foreslår tre tiltak for å gjøre det lettere for minoriteter å kvalifisere seg, blant annet til å jobbe i barnehage.

1. en egen barne- og ungdomsarbeiderutdanning for minoritetsspråklige
2. norskopplæring i klasserom kombinert med ordinært arbeid i en bedrift
3. norskopplæring på arbeidsplassen (for dem som allerede er ansatt)

www.AutoDeler.co.no