Få tilbud: Mange hivpositive innvandrere mangler tilbud for oppfølging, forteller Vidar Ormaasen, avdelingsoverlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.
Foto: Janet Ohemeng

– Hiv-positive kvinner skjuler sykdommen

Fagfolk og hiv-smittede er enige: Stigma og hemmelighold er fortsatt et stort problem blant minoriteter som er hiv-smittet. Særlig kvinner holder sykdommen skjult og får dermed lite hjelp. 

Vidar Ormaasen er avdelingsoverlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus. I 2011 hadde avdelingen 1200 pasienter under oppfølging. Av disse var 500 kvinner og om lag 60-70 prosent hadde ikke-vestlig bakgrunn. Han mener det er positivt med fokus på hiv, men at det for ofte er menn som har sex med menn som får oppmerksomhet.

– Det er sjeldent afrikanske kvinner som står i fokus. Jeg personlig har noen pasienter som jeg har veldig stor respekt og beundring for. Disse har klart å skape et liv i Norge. De kom med to tomme hender, har fått til skolegang og klarer seg godt i samfunnet. Men de har måttet kjempe mye alene, fordi de ikke har det store hjelpeapparatet rundt seg. Menn som har sex med menn, har møtesteder, nettsteder og kontakter høyt i departementene, så de har en god del ressurser å spille på, som andre minoriteter ikke har, sier han.

Ormaasen opplever særlig at nyankomne er skeptiske til å ta kontakt. Han mener det er på grunn av at mange ikke kjenner systemet like godt, og ikke vet at leger i Norge har taushetsplikt.

– Spesielt nyankomne er opptatte av at opplysninger om sykdommen ikke spres rundt. De bekymrer seg også for tolkene. Mange miljøer er små, og pasienten kan fort møte tolken i en sosial sammenheng. Derfor er det veldig viktig at tolkene er pålitelige, sier han.

– Har blitt bedre

Etiopiske "Aggi" kom til Norge for fire år siden og har hatt hiv-viruset i nå 14 år. Han forteller at hans første fastlege nektet å behandle ham, fordi han var hivpositiv. Han synes det er trist at han ikke visste om sine rettigheter på den tiden, fordi han bare lot det gå. Men sykehusene har han full tillit til.

– Det er tydelig at sykehusene har mer kunnskap om hiv. Jeg har under behandling møtt sykepleiere som har gitt meg behandling, for eksempel et sprøytestikk, uten å bruke hansker. Da har jeg selv minnet dem på det, men de ler og ber meg slutte å uroe meg. De sitter med kunnskap og vet hva de gjør, og det er slike man skulle ha hatt flere av, sier han.

Hivpositive "Aggi" mener det ville vært en fordel om flere med minoritetsbakgrunn sto frem som hiv-positive. Selv tør han ikke på grunn av barna.

Blir stigmatisert

Baba Abraham Kankani er sosionom. Det er et faktum at smittede blir stigmatisert, mener han.

– Det vet vi har pågått lenge. I mange miljøer blir folk stående alene på grunn av frykt, istedenfor å be om hjelp. Helsepersonell må få en bedre forståelse av sykdommen og av kulturelle forhold som kan spille inn for å forebygge stigma.

Han har lang fartstid innenfor minoritetsmiljøene og med hiv-arbeid. Han mener man i for liten grad utnytter kompetansen i minoritetsmiljøene.

– Det er viktig å engasjere dem som selv er rammet av hiv. I Helsetilsynet er det for eksempel ikke mange med minoritetsbakgrunn. Det mangler inkluderende helsearbeid på høyt nivå. Det hjelper ikke at det sitter folk i store kontorlokaler i Helsedepartementet og flytter papir uten å komme i kontakt med dem som selv har kjennskap til problematikken.

Vær mer nordiske

"Aggi" bekrefter at stigmaet og frykten for å bli ”avslørt” som hivpositiv gjør det vanskelig å leve et normalt liv. Han har to barn som er hivnegative og kone som også er hivpositiv. Selv om han gjerne skulle ha gitt alle hivpositive et ansikt, ønsker han å skjerme barna fra å bli mobbet.

– De som er hivnegative må lære mer om sykdommen. Det får bort frykten. Det er enkelt å finne informasjon i dag, men ikke alle oppsøker den, sier han.

Foto: Janet Ohemeng
"Aggi" er en jevnlig bruker av Aksept, som er et psykososialt støttesenter for alle som er berørt av hiv. Senteret er åpent for alle, også dem som er hivnegative. Senteret er det eneste som per i dag brukes av et stort antall med minoritetsbakgrunn. "Aggi" bidrar som støttespiller på senteret, og driver også en nettside for hivpositive som ønsker å komme i kontakt med andre smittede. Han mener kvinner er mer bekymret for å bli avslørt enn menn. Det kan føre til at de lar være å bruke tilbud som Aksept.

– I min kultur lærer vi å holde det vonde skjult. Folk blir voldtatt, men velger å ikke snakke ut om det. Frykten for hva naboen og familien kommer til å si, fører til at man holder tett. Derfor sier jeg til folk; ta det nordiske eksemplet og vær mer åpne, fordi loven støtter opp om det! Det er bedre å være åpen, enn å dø alene. Og dette gjelder spesielt kvinner, sier han.

Undersak

Folkehelseinstituttet antar at om lag 1300-1500 innvandrere nå lever med hiv i Norge, og at de hvert år utgjør om lag halvparten av alle nydiagnostiserte. Instituttet er opptatt av at innvandrerbefolkningen skal få mer informasjon og bedre oppfølging.

Inger-Lise Hognerud, jurist hos Hiv Norge, mener det er skrikende manglende kunnskap på enkelte asylmottak, men også hos noen fastleger.

– På noen mottak fungerer helseavdelingene kjempebra og man tilbyr tester og gir råd. Andre steder er kunnskapen om hiv nær null, spesielt på små steder. Når man tester positiv for hiv og må vente  lenge på time hos spesialist, kan det være ganske pyton. Særlig tungt er det for folk fra land der hiv er en langt mer alvorlig sykdom enn her. Det er også en enorm utfordring for kommunehelsetjenesten å sørge for at man på en ålreit måte får et tilbud om hivtest, sier hun.

Strategiske løsninger

Smittevernoverlege i Oslo Kommune, Tore W. Steen, sier han ikke kjenner til at kunnskapsnivået er dårlig blant helsepersonell, og mener det ikke er tilfellet i hovedstaden.

– Oslo har bare to ordinære mottak, og de er relativt små. Asylsøkere får tilbud om hiv-test på vår enhet for migrasjonshelse, sier han.

Han mener det er viktig med informasjonsarbeid og at kommunen jobber strategisk med problematikken.

– I dag har man gode medisiner som kan holde sykdommen i sjakk og forhindre dødsfall. Det er svært bra, men fører kanskje til at flere tar sjanser og for eksempel dropper kondom ved tilfeldig sex. Bystyret har bedt Helseetaten lage et forslag til en oppdatert hiv-strategi for Oslo og vi regner med at det kommer en bystyresak om hiv før sommeren. Det vil nok føre til mer oppmerksomhet om sykdommen fra kommunens side, sier han.

Alle som får påvist hiv i Norge har rett på behandling.

Fakta om hiv:

Hiv eller humant immunsviktvirus (fra eng. Human Immunodeficiency Virus) angriper deler av immunforsvaret. Når viruset kommer inn i kroppen, bryter det ned deler av forsvaret kroppen har mot bakterier, virus og sopp - og uten behandling vil de fleste utvikle aids (aquired immunodeficiency syndrom).

Moderne behandling har gjort at aids kan utsettes og kanskje forhindres helt, og legene benytter derfor betegnelsen i liten grad.

Totalt er det nå diagnostisert 4 897 hivpositive i Norge, 3 295 menn og 1 602 kvinner. I 2011: 269 nye hivsmittede i Norge, 97 av disse menn som har sex med menn (MSM), 41 med etnisk norsk bakgrunn og fem med innvandrerbakgrunn (bosatt i Norge ved smitte), 109 med innvandrerbakgrunn (smittet før ankomst). 10 tilfeller fra sprøytemisbruk, 4 fra mor til barn, 3 annen/ukjent.

Kilder: HivNorge, Fra holdninger til levekår 2009 (Fafo-rapport 2009:13),  Folkehelseinstituttet