Egup Acar er den eneste blant ti butikkeiere som har hørt om transfett.
Foto: Grazyna Skarpås

Én av ti hadde hørt om farlig fett

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har pekt ut innvandrerbutikkene som verstingene på import av varer med transfett – en type fett han ønsker å forby. Utrop har undersøkt hva de ansatte ved innvandrerbutikkene vet om det farlige fettet. 

– Hva er transfett? Det har jeg ikke hørt noe som helst om, sier Rajinder Shama, kjøkkensjef ved Desi Kitchen. Han tar meg med på kjøkkenet og viser tønnen med vegetabilsk olje han bruker til den frityrstekte maten, tydelig opptatt av å vise at han er bevisst på hva han steker maten i.

– I motsetning til flere gatekjøkken lar jeg ikke den samme oljen stå over lengre tid. Jeg steker all maten i fersk olje, sier norskinderen.

Men i likhet med alle de andre Utrop spør, kjenner han ikke til transfettet som helse- og omsorgsministeren Jonas Gahr Støre har foreslått å forby. Utrops uformelle spørrerunde på Grønland i Oslo viser at bare én av ti butikkeiere har hørt om transfett.

Innvandrerbutikkene verst
– Den danske forskeren Sten Stender analyserte kjeks og kaker innkjøpt på mindre butikker i Oslo Øst høsten 2012. Han fant at en del importerte kjeks hadde relativt høyt innhold av transfettsyrer, mens norskproduserte kaker hadde meget lavt innhold, forteller Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.

Funnene til den danske forskeren stemmer med funnene Mattilsynet gjorde i 2007. Da analyserte de innholdet av transfettsyrer i et utvalg matvarer typisk brukt blant innvandrere i Oslo.

– Innholdet av transfettsyrer var stort sett lavt. Det produktet som hadde det høyeste innholdet av transfett, var fylte kjeks.

Farene knyttet til transfett
Transfett er oppvarmet plantefett blandet med nikkel og hydrogen. Det finnes både i flytende og i fast form. Vi finner transfett i langreiste produkter som kaker og kjeks, potetchips og tilsvarende, samt frityrstekt mat.

– På 1990-tallet fikk man kunnskap om at transfettsyrer som oppstår ved delvis herding av oljer hadde ugunstig effekt på hjertehelsen. Problemet ble tatt på alvor, og i løpet av 1990-tallet hadde norsk matvareindustri redusert transfettinnholdet betydelig i sine varer. Kostens gjennomsnittlige innhold av transfettsyrer har siden minsket til under en energiprosent som er anbefalt nivå. Dette betyr at matvarer produsert i Norge i praksis ikke inneholder industrielt framstilte transfettsyrer. Innholdet av transfettsyrer i gatekjøkkenmat er også betydelig redusert, både i Norge og andre land, forteller Haga Rimestad.

Hadde hørt om transfett
Etter å ha vært innom mange butikker og gatekjøkken, kommer jeg frem til dagligvarebutikken Kesar Oslo AS på Grønland.

– Jeg har hørt om transfett da jeg handlet varer hos leverandøren min på Økern. Men jeg husker ikke helt hva det er, sier Egup Acar, daglig leder for dagligvaren.

– Men jeg tror ikke varene her har transfett i seg. Jeg leser hva alle varene mine inneholder sånn at jeg sitter på informasjonen kundene ofte spør om.

FAKTA

26. april la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fram Folkehelsemeldingen. Der tar han til orde for et eneste forbud, nemlig forbud mot transfett. Støre ønsker å følge Danmark som allerede har forbudt dette plantefettet.

Transfett dannes når man gjennom en kjemisk prosess tilsetter hydrogen til vegetabilsk olje. Transfett øker hjertedødlighet ved å øke dårlig kolesterol (LDL) og senker det gode kolesterolet (HDL). I tillegg tyder undersøkelser på at det kan være med å øke kreftrisiko og ha en del hormonlignende effekter som kan være skadelig.