Foto: Wikimedia Commons
Under årets konferanse, under teamet Cultures of Relating and Reflecting, ble det blant annet sterkt understreket at musikkterapi kan praktiseres ulikt i henhold til kultur.
Universitetsprofessor ved musikkfag i Slippery Rock College of Fine and Performing Arts, Susan Hadley, har vært en av pådriverne for dette synet.
Fagtradisjonen har vært veldig preget av europeisk og vestlig tankegang. Nå er det på tide å hente impulser utenfra.
– Fagtradisjonen har vært veldig preget av europeisk og vestlig tankegang. Nå er det på tide å hente impulser utenfra, var hennes klare synspunkt under konferansen.
Handler om samfunnet rundt
Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved Universitetet i Bergen (UiB), og president for årets konferanse, sier seg enig i Hadleys utsagn.
– Her handler det om å tenke fornyelse i faget, og at ulike grupper mennesker kan ha ulike typer behov, påpeker han.
Han ser for seg en utvikling hvor musikkterapien blir mer opptatt av omkringliggende faktorer.
– Vi må bli mer fleksible, spesielt som fagfeltet blir mer opptatt av samfunnstemaer, og av ting som inkludering og menneskerettighetene enn av den enkeltes behandling.
Lite hierarki
Stige beskriver situasjonen og debatten som overraskende åpen.
– Musikkterapien er et relativt ungt fagfelt, med få ledende eksperter og lite hierarki, sammenlignet med f. eks. hva som ville vært tilfelle hvis man hadde samme debatt i medisinen. Jeg tror den vil fortsette i tiden fremover, ettersom folk ser muligheten til videreutvikling og ny kreativitet.
Priviligerte i Norge
Årets konferanse er den niende i rekken. Hvert tredje år siden 1986 har fagpersoner fra 28 nasjoner, også inkludert ikke-europeiske land som USA, Canada, India, Australia og New Zealand fått utvekslet erfaringer og oppdatert sin forskning.
– For oss er dette en av hovedhensiktene med å samles. Noe annet som også må nevnes er at det gir fagfolk muligheter til å knytte nettverk og kontakter som kan være til gagn.
Norge ble i år valgt på random av den internasjonale foreningen. Men også den sterke norske økonomien påvirket.
– Her er vi priviligerte. Vi har gode økonomiske forutsetninger, og kan dermed også drive med kvalitetsforskning på dette fagfeltet hvis vi sammenligner oss internasjonalt, avrunder han.
