Foto: Scanstockphoto
- Frankrike vil styrke sikkerheten ved synagoger - 18.04.2024
- Rapport: Kriminelle truer næringsdrivende på Grønland i Oslo - 18.04.2024
- 45 migranter fryktes omkommet i Middelhavet - 18.04.2024
Regjeringen ønsker å gå bort fra prinsippet om at en bare kan være borger av ett land. Dermed kan norsk praksis bli på linje med de øvrige nordiske landene, de fleste europeiske landene og blant andre USA.
Allerede i desember i fjor sendte daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) forslaget om å tillate doble statsborgerskap ut på høring. Et stort flertall av de mer enn 300 høringsuttalelsene er positive til forslaget. Mange av disse uttalelsene er fra nordmenn bosatt i utlandet som ønsker å beholde eller få tilbake sitt norske statsborgerskap.
– Som norsk statsborger som bor i Sverige, kan jeg ikke bli svensk statsborger uten å gi slipp på mitt norske statsborgerskap. Jeg ønsker denne moderniseringen velkommen. Sverige gjorde dette for over ti år siden, står det i et anonymt høringssvar.
Regjeringen vil komme med sine forslag til lovendring til Stortinget i løpet av sommeren.
– Vi registrerer at mange er positive til regjeringens forslag om prinsippet om dobbelt statsborgerskap.
– Vi registrerer at mange er positive til regjeringens forslag om prinsippet om dobbelt statsborgerskap, sier statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i Kunnskapsdepartementet til NTB.
Lovendringen vil trolig innebære at folk ikke lenger vil miste sitt norske statsborgerskap hvis de blir borgere i et annet land. Det kan bety også at folk ikke lenger blir nødt til å si fra seg tidligere statsborgerskap for å bli norske statsborgere.
Selv om Norge til nå har hatt prinsipp om ett statsborgerskap, er realiteten den at vi i stor grad har praktisert dobbelt statsborgerskap. I perioden 1. januar 2010 til 1. april 2017 fikk mellom 50 og 60 prosent av dem som søkte om norsk statsborgerskap, unntak fra kravet om å oppgi sitt opprinnelige statsborgerskap.
I tillegg er det mange som har dobbelt statsborgerskap fordi de automatisk har fått det ved fødselen.
En av begrunnelsene for at regjeringen vil endre lovverket, er at folk som kun har ett statsborgerskap, ikke kan få dette inndratt.
– Dobbelt statsborgerskap er en forutsetning for å frata personer det norske statsborgerskapet på grunn av terrorhandlinger eller lignende, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) da forslaget ble lagt fram i desember.
Akkurat denne begrunnelsen får flere kritiske merknader i høringsrunden. Amnesty International mener at det må utarbeides bedre retningslinjer til håndtering av saker om tilbakekallelse av statsborgerskap, mens Antirasistisk Senter er sterkt kritiske og betegner forslaget om tap av statsborgerskap som svært uheldig.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) støtter en lovendring fra et integreringsfaglig ståsted, men peker på at doble statsborgerskap kan bidra til at det blir vanskeligere for norske myndigheter å bistå personer utsatt for tvangsekteskap.
– Erfaringer fra Sverige viser at å ha dobbelt statsborgerskap gjør det svært vanskelig å gi konsulær bistand ved tvangsekteskap eller tilbakeholdelse i opprinnelseslandet, skriver IMDI i sin høringsuttalelse.
Statssekretær Kristin Holm Jensen har merket seg innspillene.
– Høringsinstansene peker også på noen problemstillinger som vi nå vurderer nærmere, sier hun.
(©NTB)
