Foto: Shane T. McCoy/Wikimedia Commons
En fersk rapport fra Norsk institutt for studier av
innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP), utgitt senhøsten 2009, viser at
kun 0,9 prosent av andregenerasjons innvandrere velger seg læreryrket,
mot 4,2 prosent etnisk norsk ungdom.
Rapporten tar for
seg forskjeller i studievalg og studiegjennomføring. Omfattende analyser viser at et flertall av unge
andregenerasjons innvandrere har ambisiøse mål.
Ungdom med
innvandrerbakgrunn, spesielt de som er født i Norge (etterkommere)
velger oftere prestisjefylte studier enn etnisk norske. 12,6 prosent av etterkommerne i det kullet som er undersøkt, begynte på
medisin og andre helserelaterte masterstudier, mot 2,3 prosent av
etnisk norske ungdommer.
Lønna er veldig lav i forhold til den utdannelsen og kompetansen lærerne har.
Todelt gruppe
Liv Anne Støren,
forsker ved NIFU STEP, har laget rapporten. Ifølge henne kan man dele
“etterkommerstudentene” i to grupper: folk som søker seg til
elitestudier og de som tenderer til å velge ingeniørfag og
økonomisk-administrative fag som er lettere å komme inn på.
– Når vi slår sammen studier
som kan kalles elitestudier, som medisin, odontologi, siviløkonomi,
sivilingeniørstudiet og juss, så har vi funnet ut at innvandrerungdommer
er overrepresentert i forhold til etniske nordmenn. Samme gruppe er
også overrepresentert på ingeniørstudiet og på økonomisk-administrative
fag, mens de er underrepresentert innenfor lærerutdanningen.
Støren tror minoritetsstudenter velger elitestudier eller ingeniørutdanning fordi de kan brukes internasjonalt, mens læreryrket blir mindre aktuelt i utlandet.
– En annen grunn
kan være yrkets lave status. Siden vi ikke kjenner den enkeltes
motiver bak utdanningsvalg, er dette noe som burde undersøkes nærmere, sier hun.
Status og kompetanse
Norsk-pakistanske Assad Nasir jobber som norsk- og samfunnsfagslærer på Sogn videregående skole. Det er flere grunner til at folk velger bort læreryrket og humaniorafag til fordel for blant annet medisin, mener han.
– For det første sees ikke læreryrket på som et statusyrke, slik som lege eller advokat. For det andre er lønna veldig lav i forhold til den utdannelsen og kompetansen lærerne har, også i forhold til hvor mye lærere jobber, sier Nasir.
Nasir mener unge innvandreres kompetanse trengs på alle fagområder.
– Samtidig som det er enklere å se “bruksverdien” av matte og kjemi, så trengs folk både i realfag og humaniora.
Lønnsøkning kan være en motivasjon for å lokke flere med minoritetsbakgrunn for å ta lærerutdanning, tror Nasir.
– Mange studenter har en mastergrad, og noen har flere fag i tillegg til graden. Sett i forhold til den høye kompetansen mange etterkommere har, kan det nåværende lønnsnivået fremstå som en spøk, sier han.
Verdifokus
Jalal Bashir er i sitt tredje år på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). Han har selv flere venner som studerer juss, og fremtidige lønns- og arbeidsvilkår er ofte samtaleemne i guttegjengen. I likhet med Nasir er han enig i at lønnsøkning vil kunne motivere flere inn i læreryrket.
Samtidig påpeker han at bedre informasjon og fokus på yrkets gode og spennende sider kan hjelpe til med å bedre rekrutteringen.
– Et tiltak kan være å ha informasjonskampanjer hvor studenter som meg kan stå fram og fortelle om yrkesvalg. Som fremtidig lærer er man med på å være forbilde og påvirke generasjonene som i fremtiden skal styre, bygge og forme samfunnet, sier han.
