Feil metodebruk, mener forsker

IMDi-rapport skaper reaksjoner

Vinkler negativt, skaper negative holdninger om det flerkulturelle: majoritetspressen.
Foto: Claudio Castello
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har nylig kommet ut med rapporten "Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv" der eksperter gir media skylden for økt fremmedfrykt.

Dette har
vekket reaksjoner hos en del aviser, blant annet Aftenposten, som
stiller seg kritisk til analysen fra medieovervåkingsbyrået Retriever AS.

Analysen av åtte av landets papiraviser viste at 71 prosent av
alle oppslag som hadde innvandring eller integrering som hovedtema var negativt orienterte, 18 prosent
positive og 11 prosent nøytrale.

Vinkling er viktig
Toril Aalberg, førsteamanuensis i mediesosiologi ved
NTNU, er kritisk til rapportens nøyaktighet. Hun har tidligere uttalt seg kritisk til rapportens
fremgangsmåte i en artikkel på nettstedet forskning.no.

Førsteamanuensis i mediesosiologi ved NTNU: Toril Aalberg: kritisk til rapportens fremgangsmåte, men enig i at negativ medieomtale gir økt innvandrerskepsis.
Foto : ntnu.no

Jeg tviler ikke på at IMDi har funnet det de har ønsket å finne.

– Teknisk ligger feilen i at oppdragsgiver har behandlet
analysematerialet helt likt. Jeg tviler ikke på at IMDi har funnet det
de har ønsket å finne. Når en VG-forside tillegges lik vekt som
en liten notis i en lokalavis, synes jeg likevel det er uheldig, sier hun.

Ny Tids sjefredaktør Dag Herbjørnsrud er enig i rapportens konklusjon om at majoritetspressen vinkler negativt i omtalen av visse innvandrergrupper, særlig muslimer. Bedre kunnskaper om det flerkulturelle feltet og et mer globalt fokus hos den enkelte avis er veien å gå for å motarbeide denne trenden, påpeker han.
Foto : Privat

Aalberg presiserer at mediene i seg selv ikke har skylden for økte fordommer blant etniske nordmenn, men heller omtalen.


Jeg er personlig ikke overrasket over funnene i rapporten. Samtidig må
man også se på prioriteringer og omtale hos den enkelte avis. Når sakene vinkles såpass negativt, sier det seg selv at etnisk norske
medieforbrukere vil utvikle skepsis til innvandrere, sier Alberg.

Historisk trend
Sjefredaktør i Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, sier han kjenner seg igjen i rapportens omtale av pressen.

– Norsk presse har historisk hatt en tradisjon for fremmedgjøring og fokus på det som er annerledes. Før, under og i tiårene etter krigen gikk det ut over jøder og tatere. Etter 11. september 2001 er disse to grupper blitt byttet ut med muslimene.

Urettferdig overfokus
En av rapportens konklusjoner er at religion har tatt over for nasjon i omtalen av visse grupper. Herbjørnsrud er enig i dette.

– Etter terrorangrepene i USA i 2001 har vi sett en skummel utvikling hvor flere aktører innenfor majoritetspressen vinkler sakene sine slik at en bestemt gruppe kommer dårlig ut. Et eksempel på dette var når Aftenposten og andre storaviser ikke fikk med seg at Islamsk Råd tok avstand fra terrorangrepene i USA og henviste dette til en ubetydelig notisplass.

En slik konstant negativ omtale kan føre til økte fordommer og grobunn for forskjellsbehandling blant etniske nordmenn.

– Vi ser jo at hverken sikher, hinduer eller katolikker henges ut i like stort omfang.