Valgte med hodet og hjertet: Gilan og Farid Omer var stormende forelsket før de giftet seg. – Jeg kunne aldri hentet en ektefelle fra Kurdistan. Til det er forskjellene altfor store, fastslår Gilan Omer. Det kan du lese mer om i ukens papirutgave av Utrop.
Foto: Kristian Fabrizio Mendoza

Krake søker make

Ferske tall fra SSB viser at åtte av ti norskfødte med innvandrerforeldre velger en partner som også har innvandrerbakgrunn.

Foto: Statistisk Sentralbyrå

Åtte av ti norskfødte med innvandrerforeldre som i perioden 1990-2012 giftet seg for første gang, valgte en partner som også hadde innvandrerbakgrunn. Blant dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn, hadde ni av ti en ektefelle som heller ikke hadde innvandrerbakgrunn.

Foto: Statistikk SSB
De som gifter seg med en person med samme innvandrerbakgrunn, er tid­ligere ute med å gifte seg. Dette gjelder hele befolkningen, men gjelder særlig for kvinner med innvandrerbakgrunn, fremkommer det av SSBs nye forskning.

Krake søker make

Foto: Statistikk SSB
Utrop har i utgaven som kommer ut denne helgen et intervju med paret Gilan og Farid Omer. De har begge kurdisk bakgrunn, men er vokst opp i Norge. De foretrakk å gifte seg med en med denne bakgrunnen, men ingen av dem kunne tenke seg å hente ektefelle fra foreldrenes hjemland. Flere nyere norske studier at mange gjør som dem: De finner seg en partner som er lik dem selv, for eksempel med noenlunde samme sosiale bakgrunn, utdanning eller yrke. Dette gjelder også innvandrere. Tidligere studier har vist at de aller fleste innvandrere som gifter seg, finner en ektefelle fra samme innvandrergruppe, eller de gifter seg med en person fra opprinnelseslandet.

Foto: Statistikk SSB
Om valg av partner blant personer som er født i Norge av utenlandskfødte foreldre, vet man mindre enn de andre gruppene, blant annet fordi det først nå er en relativt stor gruppe som er i en alder da det er vanlig å stifte familie. Ved inngangen til 2013 utgjorde denne befolkningsgruppen om lag 117 000 personer. Selv om dette fortsatt er en svært ung gruppe av den norske befolkningen, er nå rundt en av fem 18 år eller eldre.

Lik alder ved første samliv
En undersøkelse fra 2012 viste at rundt 30 prosent av dem over 18 år, hadde etablert seg i et første samliv. Av disse hadde 64 prosent giftet seg direkte, mens 36 prosent valgte samboerskap. En høyere andel av norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra vestlige land var samboere første gang de levde i et samliv, enn dem med foreldre født i for ekesmpel Asia og Afrika. Blant dem uten innvandrerbakgrunn i samme alder hadde 16 prosent giftet seg første gang de levde i et samliv, mens 84 prosent var samboere.

Gifter seg tidligere
Undersøkelsen viste også at norskfødte med innvandrerforeldre jevnt over var noe yngre enn personer uten innvandrerbakgrunn da de giftet seg første gang. Ser man på alder ved første samlivsinngåelse (altså samboerskap og ekteskap sett under ett), er imidlertid forskjellene mellom norskfødte med innvandrerforeldre og dem uten innvandrerbakgrunn små. Dette er fordi personer uten innvandrerbakgrunn i all hovedsak velger samboerskap som første samlivsform.

Kunnskap om adferd ikke årsak
Hva som ligger bak funnene i undersøkelsene er vanskelig å slå fast med dataene som er brukt sier

Forsker hos SSB, Kenneth Aarskaug Wiik
Foto: Statistisk Sentralbyrå
Kenneth Aarskaug Wiik, forfatteren av artikkelen Alder ved første ekteskap og partnervalg, Tidlig ekteskap – lik bakgrunn, publisert i SSBs Samfunnsspeilet, som utkom tirsdag 10. desember. 

– Registerdata omfatter hele befolkningen og gjør det mulig å se på små befolkningsgrupper, som norskfødte med innvandrerforeldre over 18 år. Men dataene inneholder kun opplysninger om faktisk atferd og ikke holdninger, verdier, og andre forhold som kan tenkes å påvirke hvem vi velger å gifte oss med, som forventninger og press fra omgivelsene, sier han.

Det at de fleste som velger en partner med en annen bakgrunn venter lengre med å gifte seg, kan tyde på at rommet for «utradisjonelle» valg øker med alderen. Og gjennom utdanning og arbeid kan kravene til en ektefelle endres. 

– Angående en antakelse om at personer tar mer selvstendige valg jo eldre de blir, har vi ikke tall på dette. Men fra tidligere forskning vet vi at foreldres utdanning for eksempel har mindre betydning for samlivsinngåelse (valg av samboerskap eller ekteskap) jo eldre man var første gang samlivet ble inngått. Dessuten er det enklere å ta selvstendige valg når man har egen inntekt blant annet. Det er derfor rimelig å anta at personer tar mer uavhengige valg om hvem de vil gifte seg med. Og hvis man har fullført en lang utdannelse forventer man kanskje at partneren også skal ha lang utdannelse. Dette gjelder nok alle, uavhengig av innvandrerbakgrunn, sier Wiik til Utrop.

Ekteskap i minoritetskulturer kan du lese mer om i den neste papirutgaven av Utrop som utkommer torsdag 12. desember.