Kritisk til “Kongolandsbyen”

"Kongolandsbyen" skal gjenskapes i forbindelse med 200-års jubeléet for grunnloven. I 1914 ble antatte kongolesere utstilt i Frognerparken i Oslo i forbindelse med hudreårsjubeléet for grunnloven. Nå, hundre år senere ønsker man å gjenskape "kongolandsbyen", men ikke alle er begeistret for det. Dette er en familie fra Kongo. Illustrasjonsbilde.
Foto: Flickr
I forbindelse med 200-års jubiléet til Grunnloven skal det reises en "Kongolandsby" i Oslo. Ideen har vakt sterke reaksjoner. Elvis Chi Nwosu (Ap) er blant de mer moderate, mens artist og samfunnsdebattant Hannah Wozene Kvam er provosert av tanken.
Koubang Mbilase Enyam
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

Opprinnelig publisert 15. januar 2014. Oppdatert 25. mars 2014.

Bystyrerepresentant i Oslo Arbeiderparti, Elvis Chi Nwosu sier til Utrop at “kongolandsbyen” er et kunstnerisk prosjekt som også har et politisk budskap.

– Dette er et historisk faktum og en del av den norske kulturen, og vi kan ikke glemme det, sier han. 

Bystyrepolitiker Elvis Chi Nwosu (Ap) ser nødvendigheten av kongolandsbyen og sier at det er viktig å huske fortiden.
Foto : Alejandro Decap

– Trenger vi en “Kongolandsby” i 2014

I en historisk kontekst ja, det viser det dumme og den uheldige siden av det norske prosjektet. Det har også et politisk budskap.

Han sier videre at det kongolesiske miljøet i Norge kanskje har en interesse av denne delen av norsk historie.

– Det er sikkert ulike reaksjoner, men dette er en velkjent afrikansk-norsk historie og bør være av interesse for mange kongolesere, sier Nwosu. 

Han sier at arbeidet mot diskriminering ikke må stoppe. – Dette skjedde for 100 år siden, kampen mot rasisme og diskriminering krever ulike verktøy og innsats. 

Gjenskaper utstilling fra 1914
Det planlagte kunstprosjektet som går ut på å skape en såkalt “re-enactment” av en utstilling fra grunnlovsjubileet i 1914, har skapt mye kontrovers, og i går var det forvirring om prosjektet i det hele tatt vil bli gjennomført.

Sverre Bjørstad Graff beskriver bakgrunnen for den opprinnnelige “Kongolandsbyen” i en kronikk:

– Kongolandsbyen i Frognerparken var et ledd i den gigantiske jubileumsutstillingen som skulle markere hundreårsjubiléet siden Grunnloven i 1814. Fra mai til oktober 1914 skulle 80 afrikanere leve livet sitt i 20 primitive hytter oppført av siv og dekket av palmeblader, som om de var i sitt eget hjemland.

Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke mener at det intressante aspektet ved prosjektet er gjenskapningen av utstillingen som fant sted i 1914. Han spør seg om man kan knytte historiske bånd til Norges rolle i slavehandelen, og han mener det er viktig å vurdere kritikken. 

– Dette virker som et lovende prosjekt med stort potensial, men det forutsetter at man veier inn kritikken og setter det inn i kontekst i forhold til den norske historien – for eksempel den norske deltakelsen i afrikansk slavedrift, sier Storm Bjerke til nrk.

– Det interessante her er spørsmålet om gjenskaping. Skal det komme afrikanere til Norge og delta i utstillingen i Frognerparken, spør Strom Bjerke.

Kunst i det offentlige rom (KORO) har støttet prosjektet med 450 000 kroner. KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. De avkrefter planen om å utstille mennesker.

– Det har aldri vært tale om å hente inn afrikanere og stille dem opp i Frognerparken, sier seniorrådgiver i KORO, Bo Krister Wallstrøm.

Storm Bjerke mener at re-enactment, på norsk gjenskaping, tilsier at man har noen som utfører disse handlingene.

Provosert
Skribent og skuespiller i Queendom, Hannah Wozene Kvam, sier at grunnlovsjubileet bør feires av alle i Norge, og ikke bidra til en splittelse mellom “oss” og “dem”. Hun liker ikke ideen om en “kongolandsby” i 2014.

– Når jeg ser dette, blir jeg veldig provosert, og jeg blir også veldig lei meg. For dette er ikke noe vi trenger å ta opp igjen i hukommelsen vår. Dette er noe som vi bør glemme, sier hun i et intervju i Dagsrevyen. 

Nasjonsbygging
Kunstnerne Fadlabi og Lars Cuzner ønsker et fokus på det som skjedde for hundre år siden. Et av målene med prosjektet er å få bort ideen om at den hvite rasen er den overlegne rasen, som var det man trodde i 1914. 

«Kongolandsbyen» var en av «attraksjonene» under jubileet i 1914 og 80 «kongolesere» ble stilt ut og levde på autentisk vis, i hytter med palmetak, omgitt av rekvisitter fra hjemlandet.

Kunstnerne tror «kongoleserne» fra den gangen var fra Senegal. De reiser denne uka til Senegal for å finne ut mer. De ønsker også å hente folk derfra til Oslo for å få dem til å bebo en ny versjon av «Kongolandsbyen».

– Dokumentasjonen fra Kongolandsbyen er begrenset. Det var forbudt å ta bilder for at man skulle kunne selge postkort derfra. Men vi lager en kopi i den grad det lar seg gjøre, sier kunstner Lars Cuzner til NRK.

– Hele prosjektet handler om nasjonsbygging, slik det også gjorde for 100 år siden. Spørsmålet vi stiller, er om man trenger å glemme noen hendelser – fjerne dem fra historien, for å bygge et selvbilde av godhet slik som Norge har? spør Fadlabi, og legger til:

– Norge har et veldig stort selvbilde av godhet, kanskje litt for stort.

Les også: Kongolandsbyen – en mental tilstand 
Les også: Kongolandsby på ville veier
 
Den tidligere lederen av African Youth in Norway, Thomas Talawa Prestø var sitert i en tidligere versjon av denne saken. Sitatene hans var hentet fra Facebook og ble publisert i Utrop 15. januar. Prestø mente sitatene var tatt ut av sin sammenheng og ga et galt inntrykk av hans meninger om saken, og han ba derfor om at sitatene ble trukket sitatene. Utrop har derfor fjernet sitatene.