En mørk “Lucia” til besvær

Lucia-feiringen sees på av enkelte i Sverige som en tradisjonell bastion. Når en etiopiskfødt adoptert 14-åring ble valgte til å lede Lucia-feiringen på tv ga det sterke reaksjoner og rasistiske kommentarer på nett.
Foto: Claudia Gründer
I dag går radiodokumentaren Svart lucia på svensk P1, som omhandler kontroversen i kjølvannet av Astrid Cederlöfs opptreden under den tradisjonelle St. Lucia-sendingen på SVT.

I programmet blir Cederlöf, som er adoptert, og en vennine intervjuet. Radiodokumentaren intervjuer også to Sverigedemokrat-sympatisører som uttalte seg ganske krasst på nett etter at svensk-etioperen i desember 2012 ble den første med flerkulturell bakgrunn til å få den ettertraktede Lucia-rollen i den årlige tv-sendte gudstjenesten.

“Når Kjell så den tradisjonelle Lucia-sendingen på TV kunne han ikke tro sine egne øyne. Nok en tradisjon som har blitt overtatt og ødelagt, tenkte han – jenta som var Lucia så jo ikke svensk ut”, står det i introteksten.

14-åringen ble blant annet kalt for “negerlucia” og “kullsvart”. Opptil 4000 kommentarer ble registrert på nettstedet Avpixlat (jour. anm. nyhetsblogg som har blitt beskrevet av svensk og internasjonal presse som fremmedfiendtlig)

– Cederlöf hadde selv i lang tid avslått alle forespørsler fra journalister om å snakke om hendelsen. I slutten av sommeren 2013 tok jeg selv kontakt med henne og hennes familie for å høre om de var interessert i å fortelle om opplevelsen. Jeg tok også kontakt med et titallspersoner som hadde kommentert på nett, forteller journalist Måns Mosesson til sverigesradio.se om hvordan han jobbet med saken.

Ba om unnskyldning
– I intervjuet forteller Astrid om hvordan hun følte seg i forkant av Lucia-sendingen, og hvordan hun seg følte etterpå, når vennene viste henne kommentarfeltet fra Avpixlat. Vi får også møte Alex, rapperen som skrev en sang spesielt for Luciadagen, skriver Judith Kros på bloggen politism.se.

En av de to netthaterne som valgte å stille opp, “Kjell”, ber til slutt Cederlöf om unnskyldning for skriberiene sine.

– Han innrømmer at det var litt for hardt å gå på en ensom, ung jente på den måten han gjorde. Og hvordan kan en som lytter føle seg? Nådde man en slags forsoning? En form for innsikt? Nei. “Kjell” står fortsatt for sine meninger. Hva kunne man ellers forvente?, skriver Kros videre.