Forsker: – Mediene kan bli flinkere til å nyansere

– Mediene svikter i islam-debatten

Alt for mange drap begått av muslimer omtales som terror, mener Mohammad Abu Bakr, som er konvertitt til islam
Foto: Sibel Thorsen Kocabas
Mange muslimer har sett seg lei på den polariserte debatten om islam. Faiz Alam og Abu Bakr (bildet) er blant disse. Alam frykter for fremtiden dersom ikke flere forsonende stemmer får slippe til.

 

Etter at Mullah Krekar ble intervjuet av NRK for en del måneder tilbake, kokte det over for Faiz Alam, intiativtaker til organisasjonen Global Human Care. Han marsjerte ned på politistasjonen og anmeldte Krekar.

– Krekar tegner et helt feil bilde av islam når han går rundt og oppfordrer til drap. Det er imot alt det Profeten har sagt og alt som står i Koranen. Jeg er krenket av Krekar og ser det som min plikt overfor det norske samfunnet og som muslim å anmelde ham, selv om anmeldelsen mest sannsynlig blir henlagt. Hans ytringer fører til mer hat både blant nordmenn og muslimer, og dette skaper store problemer for resten av samfunnet, ikke minst vanlige muslimer i Norge.

Faiz Alam
Foto : Privat

Forstår reaksjoner
Alam har forståelse for at det dukker opp sterke negative uttalelser mot muslimer fra personer som Max Hermansen i Pegida og Per Sandberg (Frp) i den offentlige debatten. Han mener at det ikke bare er deres feil at de tenker som de gjør. Provokatøren er Krekar og andre som har lignende holdninger.

Det er et viktig spørsmål om det er noen sammenheng mellom islam og ekstremisme og vold. Svaret er at det er det.

– Dessverre er det er vi vanlige muslimer som får lide på grunn av dette. Vi er lei av å ta avstand, samtidig er det viktig å gjøre noe for at nordmenn får et annet bilde av islam. I samfunnsdebatten virker det nesten som det bare finnes to slags stemmer, islamofobe og folk som Krekar. Dersom de kreftene får fortsette å prege samfunnsdebatten, er jeg redd for fremtiden, sier han.

Alam mener mediene gir folk som Krekar for stor plass og at de ikke er interessert i motstemmer som kan nyansere bildet. Samtidig burde journalister gjøre en bedre jobb i å stille de kritiske spørsmålene og ikke bare forsøke å hale ut ekstreme utsagng av folk med ekstreme holdninger, mener han.

– Hvorfor spurte for eksempel ikke NRK-journalisten om hvor Krekar hadde sine argumenter fra? spør han.

Sammen med konvertitten Muhammad Abu Bakr har han startet organisasjonen Human Global Care, som har som mål å nyansere bildet av islam. De ser seg lei på at religionen blir svertet og mistolket.

– Vi ønsker nyansere bildet av islam ved å fokusere på hva islam er imot og for. Det er viktig for oss å få frem islam er en fredelig religion, sier Abu Bakr.

Blind på terror
Abu Bakr mener at islamofobe, men også journalister og forskere blander sammen islam og terrorisme. Ifølge ham opererer man med et kunstig skille mellom drap begått av muslimer og drap begått av andre. Mens muslimer som dreper nesten automatisk omtales som terrorister, omtales andre ofte bare som “drapsmenn”, også når det ligger åpenbare ideologiske motiver bak drapene.

– Det som var drap før, er i dag blitt terror. Jeg mener at det som for eksempel skjedde i Danmark, var et drap. Gjerningsmannens motiv var at han hadde et hat mot jøder. For mye tillegges islam, det skal mer til enn at en person roper Allah o Akhbar, for å slå fast at han begår et drap “på vegne av islam”, sier han.

– Er det noen motsetning mellom det å hate jøder og det å begå terror?

– Jødehat er i det minste ikke det samme som terror. Samtidig er det viktig å understreke at en hver form for jødehat er uakseptabelt. Og det å drepe en tilfeldig person av jødisk tro fordi man for eksempel er uenig i Israels politikk, er helt forkastelig. Men det betyr ikke at det skal kategoriseres som terror.

– Samtidig er det vel forskjell på drap? Det å drepe noen fordi de er jøder er en ekstrem handling?

Ja, man kunne for eksempel omtalt drapene i København som hatkriminalitet. Alt for mange drap begått av muslimer omtales som terror.

Abu Bakr mener journalister ofte mislykkes i å analysere sammenhengene mellom teologiske, politiske og kulturelle faktorer som fører til drap av den typen vi så i Danmark. Her er det snakk om svært komplekse sammenhenger.

– Når det gjelder islamsk teologi, er den imot all form for terror. Men så kommer mye kultur og politikk inn i bildet. Særlig politikk. Hvem skal ha makten i et område? Hvem skal bestemme i moralske og åndelige spørsmål? I Midtøsten foregår det nå konflikter og kriger om ressurser og åndelige verdier som ikke har direkte med islams kjerne å gjøre, men som er uttrykk for politiske interesser og kulturspesifikke forestillinger om moral og åndelighet.

Han synes også debatten om radikalisering har låst seg fast og etterlyser konstruktive løsninger.

– Jeg synes det er snevert at tankesmier som LIM og Minotenk skal styre debatten om radikalisering. De overfokuserer på dem som reiser ned til Irak og Syria og på at de er jihadister og ønsker martyrdom og så videre. Hvor er debatten om at de som reiser ned, forfekter et syn som ikke kan betegnes som islam, hvor er debatten om den islamske staten IS ønsker å opprette? Samtidig må vi også diskutere hva vi skal tilby dem som kommer tilbake, hvordan skal de integreres inn i samfunnet igjen?

Terror-fatwaer
Både Alam og Abu Bakr referer til boken “Fatwa on Terrorism and Suicide Bombings” av Dr Muhammad Tahir-ul-Qadri. Dr Qadri er en kjent muslimsk leder og grunnlegger av Minhaj-ul-Quran International, moderorganisasjon til flere moské-samfunn rundt i verden inkludert Minhaj-moskéen i Oslo.

De mener Dr Qadris bok er en viktig kilde som bør brukes mer i debatten. Ifølge dem viser den konkret hvordan islam behandler spørsmål om terrorhandlinger og selvmordsbombing.

Alam forteller at Minhaj-moskeen i Norge jobber med å oversette boken og at den er blitt distribuert ut på skoler i Danmark. Han mener den er viktig for opplysningarbeidet om islam og en viktig kilde til motargumentasjon i møte med ekstreme holdninger.

Ikke svart-hvitt
Utrop tar kontakt med Lars Gule, førsteamanunsis og islam-forsker. I en epost til Utrop skriver han at han er delvis enig i det Alam og Abu Bakr mener om mediebildet og at forskere ikke skiller mellom islam og terror.

Har Abu Bakr et poeng når han sier at islam og terrorisme blandes sammen og at mediene omtaler drap begått av muslimer annerledes enn andre drap?

– Både ja og nei. Det er ganske variabelt hvor flinke mediene er til å nyansere bildet av gjerningsmenn når terroraksjoner er begått, men de store mediene er ikke så ille. Det understrekes som regel at det handler om ekstreme tolkninger av islam og at dette ikke er noe flertallet av muslimer står bak eller støtter.

Videre skriver han at det samtidig må være mulig å se en kobling mellom islam og ekstremisme ettersom religion består av mange ulike fraksjoner.

Lars Gule, førsteamanunensis ved Høgskolen i Oslo.

– Det er et viktig spørsmål om det er noen sammenheng mellom islam og ekstremisme og vold. Svaret er at det er det. Det er bare tåpelig å benekte en slik sammenheng. Islam er slett ikke én «ting». Islam er svært mangfoldig og også de formene for islam som tar form av islamisme og ekstrem islamisme, kan knyttes til islams historie og tekster. Det viktige er nettopp dette: at slike islamoppfatninger er mindretallsfenomener. Derfor er ikke alle muslimer ansvarlige for det noen ekstremister mener og gjør.

Sammenblandes
I forbindelse med terrorhandlinger mener Gule det kan være vanskelig å trekke skarpe grenser mellom ulike former for politisk vold. Ifølge han bør forskere forsøke å øke presisjonsnivået i mediene.

– At flere forbrytelser enn det er grunnlag for kalles terrorisme, er problematisk. Ofte vil det være riktig å snakke om politiske attentater. Men når angrepene ikke er rettet mot bestemte personer og heller rammer tilfeldig, er det en klar forbindelse til terrorisme.

– Hva tenker du om “Fatwa on Terrorism and Suicide Bombings”, er den et godt redskap som bør implementeres i debatten?

– Jeg har hørt om dette arbeidet, men ikke hatt tid til å sette meg nærmere inn i det. Rent prinsipielt er det viktig at lærde muslimer motarbeider de voldelige, ekstreme og terroristiske tolkningene av islam. Hvis denne boka bidrar til dette, er det bra. Da bør den få stor spredning.

– Nøktern profil
Sylo Taraku i organisasjonen Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM) kjenner seg ikke igjen i påstanden fra Abu Bakr om norske tenketankers rolle i debatten om radikalisering. Han mener organisasjonen bevisst holder en nøktern profil for ikke å ta for mye plass i debatten.

– Vi er veldig opptatt av at flere stemmer slippes til for å synliggjøre mangfoldet av holdninger og meninger blant innvandrere og norske muslimer. Jeg er ikke enig at LIM og Minotenk har monopolisert denne debatten, men heller åpnet for flere stemmer.

– Skriv om ungdommen!
Linda Noor på sin side er ikke enig i at tenketanken hun leder, Minotenk, dominerer debatten.

– Debatten styres først og fremst av mediene, og vårt anliggende er å formidle kunnskap om voldelig radikalisering som fenomen, hva som trigger de som reiser og hvordan propagandaapparatet fungerer, slik at foreldre og andre kan være mer obs hvis noen unge rundt dem går i retning av en radikaliseringsprosess. Vårt mål er selvfølgelig at så få som mulig i det hele tatt reiser, skriver hun i en e-post til Utrop. .

Hun mener det ikke er noen som hindrer andre fra å sette agendaen på denne tematikken og et større engasjement fra flere aktører er bare positivt.

Hun påpeker at det innad i muslimske miljøer pågår mange diskusjoner knyttet til islamtolkninger og ekstremisme, spesielt blant unge er det mye bra engasjement, som er minst like viktig å gi oppmerksomhet som de få individene som sprer hat og frykt.

Utrop har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med NRK vedrørende intervjuet med Krekar og kritikken fra Faiz Alam uten å lykkes.