- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Blasfemiparagrafen ble vedtatt fjernet allerede i 2005 som en del av den nye straffeloven, men den nye straffeloven har ikke trådt i kraft, på grunn av IT-problemer i politiet.
Etter angrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris 7. januar i år, mente imidlertid stortingsrepresentantene Anders B. Werp og Jan Arild Ellingsen at det var behov for strakstiltak.
«Selv om eksistensen av blasfemiparagrafen selvsagt ikke legitimerer vold, underbygger denne paragrafen etter forslagsstillernes mening en oppfatning om at religiøse ytringer og symboler har krav på et spesielt vern mot ytringer. Dette er meget uheldige signaler å sende, og det er på tide at samfunnet tydelig står opp for ytringsfriheten, også i religiøse spørsmål,» skrev de to i forslaget som ble levert til Stortinget 10. februar i år.
– Kulturelt selvmord
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Redaktør Finn Jarle Sæle i den kristne avisen Norge IDAG sier til Vårt Land at fjerningen av paragrafen er et kulturelt selvmord.
– Når Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ytringsfriheten blir truet av angrepet på satiretidsskriftet Charlie Hebdo, så er det som å hente et argument fra langtvekkistan. I dag har vi ingen verdibasis. Selv om Grunnloven slår fast at kristendommen og humanismen utgjør grunnlaget for staten, så er innholdet borte, sier Sæle.
– Stor seier
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har imidlertid kalt forslaget fra stortingspolitikerne for en stor seier.
– Når denne bestemmelsen endelig fjernes er det en stor bekreftelse til det vi har jobbet for i mange år.
Et viktig poeng for Mile var at selv om bestemmelsen har vært sovende i Norge, er den særdeles aktivt brukt i en rekke andre land.
– I flere land straffes blasfemi knallhardt. I enkelte land risikerer man til og med dødsstraff for å bedrive religionskritikk, og dette er et selskap Norge ikke bør være en del av, sier Mile ifølge fritanke.no.
Ser ikke for seg ny paragraf
Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, skriver i en kommentar at blasfemi hører til i ytringsfriheten.
– I dag hersker en bred politisk erkjennelse av at vi ikke har genuin ytringsfrihet uten muligheten for å bedrive blasfemi. Ordet bør være utdøende, for så lenge vi aksepterer blasfemi som et problem i vårt samfunn, sier vi at religioner kan krenkes. Men religioner kan ikke krenkes, bare personer kan krenkes.
– Kanskje kan vi takke karikaturstriden for at det er politisk utenkelig å gjenopprette en blasfemiparagraf i dagens Norge. Det er like usannsynlig som at vi skulle blåst liv i majestetsfornærmelsen som en nyttig grense for ytringer, skriver hun videre.
