Økt dekning av kommunenes utgifter

En stor del av innvandrere som bor i Oslo er skattebetalere, og er også med på "å sponse innvandringen", som det heter i et utspill fra Oslo-Frp (illustrasjonsbilde).
Foto: Flickr
Integreringstilskuddet økte mer enn kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i 2014.

Veksten i utgifter er hovedsakelig en følge av at flere bosettes og deltar i introduksjonsprogrammet, viser en ny rapport fra Beregningsutvalget som hvert år ser på kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og deres familiegjenforente.

Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd – det vil si fra og med det året en person bosettes og de fire påfølgende årene.

Over 700.000 per flyktning
Kommunenes utgifter i 2014 er estimert til 770.300 kroner per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Tilskuddet for samme periode var på 669 600 kroner.

– Differansen har ikke vært lavere siden 2009. Noen kommuner har høyere utgifter, mens andre har lavere utgifter enn tilskuddet. Kommunene kan selv påvirke utgiftsnivået gjennom effektiv ressursbruk og et godt integreringsarbeid, sier leder for Beregningsutvalget Peter Oftebro Baum.

– Flertallet av flyktningene er i en etableringsfase og i kvalifisering gjennom introduksjonsprogram i løpet av de tre første årene etter bosetting. På grunn av økt bosetting siden 2012, utgjør de som deltar i introduksjonsprogrammet en høyere andel av det totale antallet flyktninger, og dette hever utgiftene per flyktning, legger han til.

Klikk her for å lese hele saken

Last også ned:

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014 – sluttrapport fra Beregningsutvalget 

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014 – sluttrapport fra Beregningsutvalget