– Følger menneskerettighetene når det passer oss

Emil André Erstad er opprørt over Stortingets holdning til internasjonale forpliktelser Norge har
Foto: Thor Steinhovden.
I 2014 tok Stortinget FNs flyktningkonvensjon inn i Grunnloven. Bare et år etter ber det samme Stortinget regjeringen om å vurdere skroting av konvensjonen, skriver Emil André Erstad, tidligere leder i KrFU, i en kronikk.

– November 2015. Stortinget vedtar med stort flertal ei omfattende asylforlik. […] Mange av punktene er nødvendige, men enkelte stikker kjepper i hjulene på integreringen og levestandarden til flyktningene. Punkt nummer 18 med tittelen «Se på internasjonale konvensjoner» er kanskje det verste punktet. Der står det at de internasjonale konvensjonene er mindre tilpasset dagens situasjon enn tiden ble skrevet inn i.

Det skriver Emil André Erstad i en kronikk i VG. Erstad som er rådgiver for internasjonale spørsmål i Tankesmien Agenda, og forfatter av boka «Farvel, Syria – kvifor må dei kome hit?»

– Stortinget har lovfestet at Norge skal respektere og sikre (ikke bare følge) traktater og konvensjoner om menneskerettigheter som stortingsflertalet nå mener er «mindre tilpasset dagens situasjon enn tiden de ble skrevet inn i». Det er stort sett de samme politikerne som i november 2015 angriper de internasjonale konvensjonene for å være utdatert, som i mai 2014 vedtok å ta dem inn i Grunnloven, fortsetter han.

Erstad er bekymret for at Norge skal svikte de mange flyktningene som kan forventes å komme til landet i årene fremover.

– Selve kjernen i Flyktningkonvensjonen er at den pålegger statene å ikke sende en person til et sted der han eller hun risikerer forfølgelse. Av dette følger det at en person som hevder at han eller hun frykter forfølgelse må få prøvd saken sin, og få den vurdert i samsvar med de kriteriene som konvensjonen krever av statane, skriver han.

Opprørte i UDI
I UDI er saksbehandlerne nå bekymret også for regjeringens tilnærming til flyktningkrisen. Enkelte frykter for konsekvensene ved instruksen som ble innført før jul, ifølge VG.

– Jeg har jobbet lenge i UDI. Jeg har vært fleksibel, har opparbeidet meg en solid breddekompetanse, har alltid vært effektiv og hatt en god produksjon. Men jeg ønsker ikke å behandle disse sakene, skriver en saksbehandler i et internt diskusjonsforum.

NTB har fått tilgang til innlegget, i anonymisert form.

Innlegget, som har fått støttende kommentarer fra flere andre UDI-ansatte, kritiserer først og fremst instruksen om ikke å realitetsbehandle asylsøknader fra personer som kommer til Norge etter opphold i Russland.

– Det er ingen direkteflyginger mellom for eksempel Syria og Norge, Eritrea og Norge eller Iran og Norge. Med andre ord vil en asylsøker nødvendigvis ha oppholdt seg i et trygt tredjeland på et eller annet tidspunkt, framholder saksbehandleren.

NOAS: Bekrymret
Også Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er bekymret for Norges nye tilnærming. Det skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

– NOAS har sammen med Helsingforskomiteen og Amnesty alarmert FNs Høykommissær for flyktninger; Filippo Grandi om den nye norske praksis med å avvise asylsøkere som kommer inn i Norge over den norsk-russiske grense. En praksis vi mener er i strid med retten til å søke asyl, heter det på siden.

– Brevet er stilet både til UNHCRs representant for Nord-Europa, Pia Prytz Phiri og Filippo Grandi, FNs Høykommissær for flyktninger. I brevet ber vi om Høykommissærens vurdering av Norges nåværende praksis etter lovendringene i utlendingsloven artikkel 32, som ble vedtatt 16. november og trådte i kraft 20. november 2015. En praksis som innebærer at et stort antall asylsøkere blir avvist og får ikke sin asylsøknad behandlet når de reiser inn i Norge fra Russland, skriver organisasjonen videre.