Ullevål-hijaben: – Denne hijaben har vært i bruk siden 2002, og vi har aldri opplevd noe negativt relatert til den, sier Anita Walsøe, spesialrådgiver ved Ullevål Universitetssykehus.
Foto: Henrik Kreilisheim

Inkonsekvent religionskritikk?

De nye sekulære organisasjoner ønsker forbud mot barnehijab, men ikke andre religiøse symboler.

Sekularisme betyr at stat og religion er adskilt, og at politikk og lovgivning ikke tar utgangspunkt i religiøse eller livssynsmessige overbevisninger. I følge islam – og ekstremismeforsker Lars Gule er sekularisering i staten samme som livssynsnøytralitet. “Med utgangspunkt i moderne menneskerettighetstenkning kan borgerne forvente at staten ikke gir privilegier til ett livssyn. Altså må staten og alle offentlige myndigheter og institusjoner være livssynsnøytrale. Men at offentlige institusjoner ikke preges av et eller annet livssyn, betyr ikke det samme som at borgerne ikke kan praktisere sin religion – alene eller sammen med andre. Vi har også frihet til å gå kledd som vi vil – stort sett,” skriver Gule i et innlegg i Klassekampen.

Utrop har gjennomført en kartlegging av hva de nye organisasjonene på innvandringfeltet mener om sekularisme og hvor konsekvente de er. Støtter de opp om en livssynsnøytral praktisering fra det offentlige eller ønsker de forbud og sanksjoner mot èn bestemt religiøs praktisering mens andre aksepteres?

Hijab er uten tvil det religiøse symbolet det er mye uenighet om blant disse organisasjonene eller aktive personer i disse organisasjoner som Utrop har kartlagt.

Shakeel Rehman i Senter for sekulær integrering (SSI) er ikke i mot at voksne kvinner bruker hijab på offentlige steder, men ønsker forbud mot barnehijab på skolen. Derimot vil de ikke forby andre religiøse symboler.

– Barna kan godt gå med Allah rundt halsen eller et kors for den saks skyld. Men hijab på jenter er noe annet. Da lærer jentene at de er annerledes og lærer kjønnsroller som ikke er i samsvar med moderne likestilling, sier Rehman.

Når det kommer til for eksempel julefeiring og muslimenes feiring av høytiden Eid synes Rehman at det er helt greit, så lenge det ikke forkynnes noen religioner.

– Det er misjonering som er feil. Vi kan ikke invitere prester og imamer inn på skoler til å holde prekener, legger han til. Det å starte skolen med for eksmpel morgenandakt slik en del skoler gjør på Sørlandet er han altså i mot.

Lily Bandehy i organisasjonen Ex-muslimer går lenger når det gjelder forbud mot hijab. Hun er mot hijab i offentlige tjeneste som politi, jus, skolen, og helse vesenet. Og også tydelig i mot barnehijab.

– Jeg er mot hijab, det betyr ikke at jeg er mot muslimer. Mange er mot kommunismen det betyr ikke at de hater alle som bor i kommunistiske land. Mange er mot kapitalisme det betyr ikke at de hater alle amerikanere. Det må være lov og rom for å hate islam som en politisk ideologi. Det betyr ikke at mann hater muslimer, sier hun til Utrop.

Når det kommer til religiøse symboler på skolen er også Bandehy tvetydig. De ønsker at det offentlige skal være religionsnøytral, men har ikke noe i mot kristen kors eller andre symboler på et stykke smykke.

– Alle kan bruke en liten halskjede med navn Allah eller Muhammad eller kors eller hjerte, hva som helst. Men en liten halsskjede er ikke så synlig og ofte tolkes som pynt ikke markering av religion eller ideologi, sier hun.

I likhet med Rehman sier hun at julefeiringer uproblematisk fordi det ikke er bare religion lengre, det er blitt kultur og tradisjon. Derfor er hun positiv til jul men ikke til feiring av muslimske høytiden Eid.

– Eid feiring markerer at Muhammd og hans menn vant over Qurish stammen, og seieren ble feiret med navnet Eid. Det er slik Eid-feiring begynte. Det er feiring av frykt, krig og drap. Mange muslimer vet ikke hva de feirer, og millioner av muslimer feirer uten å vite hva islam er, sier Bandehy.

Mahmoud Farahmand i organisasjonen Likestilling – Integrering – mangfold (LIM) sier til Utrop at LIM ønsker forbud mot barnehijab. Når det gjelder synet på sekulær skole har ikke LIM tatt stilling til spørsmålet, men Farahmand uttrykker likevel sin personlige mening:

– Jeg har intet imot at folk praktiserer sin religion, eller at barn deltar i feiringer av diverse høytider. Mine barn deltar julegudstjeneste, eid-feiringer og noowroz, men utfordringen oppstår når grupper (uavhengig av bakgrunn) prøver å legge beslag på samfunnet og kreve at samfunnet skal mer eller mindre tilrettelegge for deres religionspraksis, sier Farahmand.

De andre organisasjoner og personer vi fikk svar fra er Assad Nasir i Norsk-Pakistansk nettverk, Linda Noor i Minotenk og Youset Bartho Assidiq i JustUnity. Sistnevnte uttalte seg ikke på vegne av orgnisasjonen. Alle tre er samstemte om at de ikke liker barnehijab, men går ikke inn for forbud. De mener det er rom for feiring av høytider på skolene, om det er jul eller Eid. De ønsker en sekulær skole, og med det mener de at det ikke skal være rom for forkynnelse på skolene.

Uklar
– Hvorfor er det problematisk med hijab, men ikke annen religiøs oppdragelse for de under 18 år? spør Tony Burner. Han er lærerutdanner og forsker. Burner har deltatt i samfunnsdebatten, og har i en kronikk i Aftenposten karakterisert de nye retorikkene som sekulær fanatisme. 

– Jeg synes religionsfrihet, som også innbefatter religiøse praksiser, er fraværende i intervjuene. Dette er grunnlovsfestet. Og en menneskerett. Religioner skal likestilles. Bandehy vil ha forrang for kristendommen og ser islam som en ideologi, ikke religion. Det er samme syn som Fjordman og ABB. Det er uakseptabelt å ikke betrakte islam som en verdensreligion, påpeker Burner og spør: –Skolens formålsparagraf reflekterer mangfold, også religiøst. Vil de endre den?

Burner reagerer også på at Farahmand ymter innpå at noen ønsker å legge beslag og få særrettigheter. Han påpeker at dette er samme argument som Frp til stadighet bruker om muslimer - når det i realiteten handler om å innfri kravet om å praktisere sin religion.

– Eksempler er ofte halalslakt, bønnerom og lignende - altså harmløse religionspraksiser som staten Norge selvsagt sier ja til, men Farahmand og co ønsker å bekjempe så lenge det gjelder muslimer (men ikke andre!). Her er dobbeltmoralen, understreker han.

www.AutoDeler.co.no