Foto: Claudio Castello

– Vi velger selv hvor mange innvandrere vi vil ha

– Vil vi ha økt barnefattigdom i Norge? Det er opp til oss, skriver samfunnsdebattant Kjetil Rolness i helgekommentaren i Dagbladet.

Rolness (bildet) viser til at 98.000 personer under 18 år lever i familier med "vedvarende lavinntekt", noe som utgjør ti prosent av norske barn.

– I 2000 var tallet fire prosent. Økningen skyldes nesten ene og alene innvandring. Antall fattige innvandrerbarn er doblet på ti år - fra 26.000 til 52.000. Fem prosent av barn uten innvandringsbakgrunn lever i lavinntektsfamilier. Blant innvandrerbarn er tallet 38 prosent. 

Samtidig avhenger alt, ifølge ham, av opprinnelsesland.

– Få barn fra Bosnia eller Filippinene er fattige. Verre er det om foreldrene kommer fra Irak, Syria eller Somalia. Mange av dem er flyktninger, mange har lite eller ingen utdanning. Somalierne peker seg ekstra ut med store barnekull og lav forsørgerevne. En somalisk familie består i snitt av 5,7 personer, og bare én av dem jobber, i snitt. 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene er sysselsatte. Familieøkonomien blir deretter: Fire av fem somaliske barn er fattige.

For mye fokus på "antall"
Ifølge Rolness er temaer som dette det som innvandringsdebatten burde handle om.

– Innvandringsdebatten i Norge handler underlig nok om alt annet enn hvor mange og hva slags innvandrere vi skal ta imot. Størrelsen og typen av innvandring er faktisk et politisk valg. Det handler om grensekontroll, signaleffekter, terskler for asylinnvilgelse og regler for familiegjenforening.

Klikk her for å lese hele helgekommentaren