Færre barn blant innvandrerkvinner

Ullensaker SV-gruppeleder: – Det kan oppstå konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet, derfor er det viktig å styrke minoritets- og relasjonskompetanse i kommunen.
Foto: Sjoerd Lammers (illustrasjon)
Fruktbarheten er fortsatt på vei ned i Norge, og trenden gjør seg også gjeldende blant kvinner med innvandrerbakgrunn.

Til tross for at stadig flere av barna som fødes i Norge har en mor som er innvandrer, har ikke fruktbarheten i denne gruppen økt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at den har faktisk gått ned blant de fleste gruppene av innvandrerkvinner, ifølge Dagsavisen

Riktignok føder innvandrerkvinner en stadig større del av barn som fødes i Norge – i 2016 hadde rundt 27 prosent av de nyfødte en mor som var innvandrer, mot 15 prosent for ti år siden – men dette har sammenheng med det faktum at det har blitt mange flere innvandrere i landet og reflekterer dermed en naturlig økning.

– Innvandrerkvinnene trekker den generelle fruktbarheten i Norge litt opp, men deres bidrag til den generelle fruktbarheten har hele tiden vært relativt liten”, skriver SSB.

Stødig nedgang
SSB-tallene viser til en stødig nedgang i fruktbarhetstallene – det vil si det antallet barn som hver kvinne i fruktbarhetsalder (mellom 15-49 år) føder i gjennomsnitt.

For å unngå befolkningsnedgang må dette gjennomsnittet ligge på 2,9 barn per kvinne. I 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, altså 0,35 under det idealltallet. Denne nedgangen har gått gradvis ned hvert år siden 2009 da fruktbarhetstallene var på 1,98.