Hatprat gjør at man mister kontroll over eget ytringsrom når man ikke setter grenser og sier ifra, er tonen fra kampanjerådgiver i Stopp Hatprat, Eirik Rise.
Foto: stopphatprat.no

– Viktig å utgjøre en forskjell

Stopp Hatprat skal i helgen holde sin årlige konferanse. – Vi ser det som viktig å gi folk verktøy slik at man kan ta til motmæle, sier Eirik Rise, kampanjerådgiver.

Konferansen, som heter For menneskerettigheter - mot hatprat!, skal holdes denne helgen i Drammen. 

Eirik Rise aom er kampanjerådgiver i Stopp Hatprat Norge, sier til utrop.no at formålet med konferansen og kampanjen er å skape en menneskerettighetskultur hvor hatprat ikke er greit, og hvor man respekterer hverandres verdi som mennesker og ikke rakker ned på andre.

I år stiller flere kjente samfunnsdebattanter opp, blant annet bloggeren Kaja Hilleren og aktivist for overvektiges rettigheter og skuespiller Jørgen Foss.

Førstnevnte fikk grove trusler om voldtekt etter å ha skrevet et åpent brev til innvandringsminister Sylvi Listhaug. Foss opplevde så sterk hets på nett at han ga nære venner og familie "googleforbud", og til slutt trakk seg fra ledervervet i Overvektiges landsforbund.

– Vi har disse to som hatprat-ambassadører og innledere fordi de selv har opplevd netthets og hatprat rettet mot seg, og vil utgjøre en forskjell. Å ha med begge er et signal om at det er viktig å ikke gi opp, men svare, sier Rise.

Hvorfor har dere valgt disse som innledere?

– Fordi de har egenopplevd erfaring av hva hatprat innebærer, og særlig på et personlig plan. Begge har sterke personlige vitnemål som kan motivere.

Får praktisk arbeid
I tillegg til innlederne har man fem workshopledere som gir deltakerne de ferdighetene som trengs for å svare.

– Gjennom disse workshop`ene skal konferansedeltakerne få opplæring i hvordan møte og ta tak i hatprat. Vi kommer til å være både praktiske og kreative.

Hvordan tenker dere i Stopp Hatprat at man kan ha et best mulig ordskifte mellom to parter som har sterke grunnleggende uenigheter?

– Først av alt så har folk et ansvar for hva de sier og skriver på nett. Det er greit med sterke uenigheter, men vær bevisst på ordbruket. Fokuser på sak og argumentasjon istedenfor person. Prøv å være forståelsesfull, selv om det kan være svært vanskelig å få til.

Noen ganger tenker Rise at det er viktig å trekke en grense. 

– Spesielt gjelder dette i debatter hvor hetsen tar totalt over, og det er ingen vilje til forståelse og moderering hos den ene parten. Hatprat gjør at man mister kontroll over eget ytringsrom når man ikke setter grenser og sier ifra.

Hetsen økt?
Hvordan ser du for deg utviklingen av hatprat siden dere startet opp kampanjen? Har vi fått mer eller mindre?

– Det finnes ingen forskning som viser omfanget,  men det er absolutt mer synlighet av og bevissthet rundt hatprat i mediene og blant politikere. Igjen kan dette gi en følelse om at vi har mer hatprat nå enn for noen år siden.

En slik tydelighet hilser Rise og Stopp Hatprat velkommen, selv om den også kan gå mot sin hensikt.

– Hvis den offentlige debatten overfokuserer på hatprat i seg selv, som et fenomen alene og ikke som et problem som må løses, så kan man fort få en debatt og debatten som ikke fører noen vei. Her er vi nødt til å ha konkrete tiltak og løsninger, avrunder Rise. 

FAKTA

Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Hatprat som er rettet mot et individ betegnes som mobbing, er den rettet mot en gruppe kalles den hatprat eller hatretorikk. Hatprat som er rettet mot et individ betegnes som mobbing, er den rettet mot en gruppe kalles den hatprat eller hatretorikk.

Definisjoner av hatretorikk tar gjerne utgangspunkt i intensjonen bak språkbruken, språkbrukens effekt eller den potensielle effekten språkbruken har på sitt publikum, det vil si tilhørerne eller leserne. Særlig hatretorikkens potensielle konsekvenser gjør at språkbruken skiller seg fra andre typer ytringer, som for eksempel fornærmelser. Språkbruken kan få negative utslag for en gruppe, fordi den kan ramme dens rykte, status og selvfølelse. Enkelte typer hatprat-ytringer kan være straffbare etter straffelovens rasismeparagraf.

(Kilde: Norsk Wikipedia)

www.AutoDeler.co.no