Mer kjønnsbalanse med mannlige innvandrere

Romeo Nicolai Mohanu (40) har arbeidet i renholdsfirmaet Total Renhold i omtrent 10 år. Noen dager i uken vasker han på kontorene deres også
Foto: Hanna Skotheim
Mannlige innvandrere bidrar til mer kjønnsbalanse på det norske arbeidsmarkedet, viser rapport. 

Hvem ser du for deg at vasker på kontoret ditt, i barnehagen eller i gymsalen der barna dine har gymtime? Skal man tro rapporten «Kjønnssegregering og mobilitet i det norske samfunnet», er det høyst sannsynlig en med innvandrerbakgrunn. Rapporten, som ble publisert i november, viser nemlig at innvandrere jobber på tvers av kjønnstradisjonelle yrker. Mens utviklingen i retning av et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge generelt går sakte, bidrar mannlige innvandrere mye til mer kjønnsbalanse på det norske arbeidsmarkedet.

En av disse er rumeneren Romeo Nicolaie Mohanu (40), som arbeider i renholdsbedriften Total Renhold på Bryn i Oslo. Han har nettopp kommet tilbake fra et rengjøringsoppdrag, og har tid til å snakke med Utrop en liten stund før det bærer avgårde til neste oppdrag. På spørsmål om han er overrasket over at så mange mannlige innvandrere jobber innenfor tradisjonelle kvinnedominerte yrker, rister han på hodet.

– Renholdsbransjen krever fysisk styrke. Personlig mener jeg renholdsarbeid er best egnet for menn, sier Mohanu.

De siste tyve årene har nemlig renholdsyrket gått fra å være blant de mest kvinnedominerte yrkene, til å få et stadig større innslag av menn.

Han legger ikke skjul på at kvinner også er velkomne i renholdsbransjen, men at de kanskje egner seg bedre til å vaske på et kontor enn på en byggeplass der det ofte er mange tunge løft.

At renholdsbransjen krever mer fysisk styrke, kan Mohanu har rett i. For i renholdsbransjen har økt konkurranse ført til krav om mer effektivisering, og flere arbeidsgivere oppfatter at endrede vilkår har gjort renhold til et mer fysisk krevende yrke enn det var tidligere. Fysisk styrke er dermed en sentral kompetanse når arbeidsgiverne skal finne den ideelle renholder.

Det kommer frem i en «ministudie», utført av Julia Orupabo og Marjan Nadim, forskere ved Senter for likestillingsforskning (CORE) og Institutt for samfunnsforskning. De har intervjuet arbeidsgivere i renholdsbransjen for å forstå endrede oppfattelser av hvem som typisk passer inn i renholdsyrket og for å forstå hvorfor renhold er i ferd med å endres fra å være kvinnedominert til å bli et mer kjønnsbalansert yrke.

De siste tyve årene har nemlig renholdsyrket gått fra å være blant de mest kvinnedominerte yrkene, til å få et stadig større innslag av menn. I de store byene er det nesten like mange menn som kvinner i renholdsyrket.

Tillit, motivasjon og vilje
I tillegg til at arbeidsgiverne ønsker fysisk sterke personer inn i renholdsbransjen, er de opptatt av grundig opplæring av nyansatte, ettersom renhold er blitt profesjonalisert. Det er mulig å ta fagbrev i renhold og det tilbys en rekke kurs og sertifiseringer.

– Det duger ikke lenger å komme med en vaskebøtte og klut. «Husmorkunnskapen» om vasking har mistet mye av sin verdi, noe som åpner renholdsyrket for menn, forteller forsker Julia Orupabo.

Selv om Mohanu ikke har fagbrev i renhold, synes han det er bra at renholdsbransjene krever mer av arbeidstagerne. Selv har han gått på kurs for å lære seg mer om yrket.

Det at renholdsyrket er såpass fysisk krevende, tror Romeo Nicolai Mohanu (40) fører til at færre kvinner arbeider som renholdere.
Foto : Hanna Skotheim

– Kursene hjelper deg med å bedre forstå hva du skal gjøre og hvordan du skal arbeide effektivt og nøye, da det er svært viktig å ikke få noen klager, sier han.

Tillit, motivasjon og vilje var også kvaliteter arbeidsgivere mente passet inn i renholdsyrket, ifølge «ministudien» til Nadim og Orupabo. Mohanu trekker frem tillit som en viktig kvalitet hos mannlige innvandrere.

– Mange innvandrere har kommet til landet for å jobbe og er avhengig av inntekt. Å opprettholde tilliten blir derfor svært viktig, og det er generelt viktig i renholdsbransjen. Firmaet må stole på at renholderen gjør det han eller hun skal gjøre når de mottar nøklene til en stor bedrift der det er mye informasjon tilgjengelig. Da jeg ble ansatt, gikk min venn og kollega god for meg og sa at jeg var en person man kunne stole på, forteller Mohanu.

Få etniske norske menn
Kim Marius Martin Johnsen, daglig leder i Total Renhold, er enig i at mannlige innvandrere innehar andre kvaliteter enn etniske norske menn.

– De har en annen holdning til arbeidet sitt. Uansett hva de gjør, så legger de stolthet i det. Når de rengjør, skal det gjøres til punkt og prikke, forteller Johnsen, som mener bakgrunnen kan være en årsak til de ulike holdningene til arbeidet.

– Nordmenn kan kanskje ha en tendens til å tenke at man skal bli raskest mulig ferdig. Blant innvandrere er arbeidsmoralen mer til stede. De tenker kanskje mer: «Dette er jobben min, så den skal jeg gjøre bra!»

Johnsen, som i dag har en overvekt av mannlige innvandrere som ansatte, tror også renholdsbransjens lave status kan være noe av grunnen til at få etniske norske arbeider for han.

– I dag har vi tre av totalt 120 renholdere som er etnisk norske menn. Renhold blir ikke sett på som et sexy yrke. Ofte hører vi arbeidere si: “Jeg er jo bare renholder”. Fordi yrket er lavstatus, er vår oppgave å synliggjøre hva konsekvensene blir av at man ser på renholdsbransjen på den måten. Vi må fortelle hva det gjør med samfunnet, kundene og sykefraværet. Vi kan faktisk senke sykefraværet i bedrifter vi er hos hvis vi utfører korrekt renhold.

Daglig leder i Total Renhold, Kim Marius Martin Johnsen, hadde flere kvinnelige ansatte da han starta firmaet for over 20 år siden.
Foto : Hanna Skotheim

Johnsen har arbeidet i Total Renhold siden han var med å starte bedriften i 1996. Arbeidsstyrken hans har endret seg i løpet av årene.

– Før hadde vi flere kvinnelige ansatte, men nå mottar vi ikke særlig mange søknader fra kvinner lenger. Jeg vet ikke grunnen til det, men jeg kan tippe at det er fordi renhold krever fysisk styrke. Det kan være til dels tunge løft selv om vi tilrettelegger med ergonomi og hjelpemidler, forteller Johnsen som i dag bare har åtte kvinnelige ansatte i sin bedrift.

Andre kvalifikasjoner
I «Ministudie» til Orupabo og Nadim kommer det også frem at arbeidsgiverne mener renhold er et yrke som nordmenn flest ikke vil ha. Samtidig er arbeidsgiverne opptatt av å ha motiverte arbeidere som er villig til å gjøre jobben.

– Innvandrere ses på som mindre kresne og det er en oppfatning om at de har bedre arbeidsetikk og yrkesstolthet enn majoritetsnordmenn. Dermed blir innvandrere foretrukket, sier Orupabo.

Hun mener de tre forståelsene av kompetanse fra arbeidsgivernes side; effektivisering, profesjonalisering og motivasjon, viser at det er menn med innvandrerbakgrunn som nå ses som den ideelle renholderen.

Hvilke kvalifikasjoner menn med innvandrerbakgrunn har, er også en grunn til at så mange av dem arbeider som renholdere.

– Innvandrere kan ha andre formelle kvalifikasjoner enn norskfødte. Kanskje har de tatt en utdanning i hjemlandet, som ikke godkjennes i Norge. Da kommer de kanskje ikke inn på visse deler av arbeidsmarkedet, og orienterer seg heller mot de yrkene som vil kunne gi dem en jobb, forteller forsker Kjersti Misje Østbakken, som er en av forfatterne bak rapporten «Kjønnssegregering og mobilitet i det norske samfunnet».

Presse segregeringen ned
Ifølge rapporten har arbeidslivet blitt noe mindre kjønnsdelt blant både norskfødte og innvandrergrupper etter år 2000. Det er derimot først og fremst innvandrere utenfor EU som bidrar økt balanse. Innvandrere fra Afrika og Latin-Amerika gjør enda mer utradisjonelle yrkesvalg enn nordmenn og innvandrere fra Europa, Nord-Amerika og Australia.

– Hadde enda flere kvinnelige innvandrere meldt seg på arbeidsmarkedet, hadde det trolig bidratt til et mer kjønnsdelt arbeidsmarked. Det hadde igjen bidratt til å presse segregeringen opp, mener Østbakken.

I Norden har pleie, omsorg og renhold; oppgaver som før ble utført hjemme, blitt overført til arbeidsmarkedet. I andre land utføres fortsatt disse arbeidsoppgavene hjemme, noe som betyr at kvinnene har tilegnet seg kompetansen.

– Hvis innvandrerkvinner hadde meldt seg på arbeidsmarkedet i enda større grad, kunne de brukt den kompetansen de allerede sitter på. Det betyr at de mest sannsynlig hadde orientert seg mot de kjønnstradisjonelle yrkene. I de landene hvor dette har skjedd, er kjønnsdelingen mer markert nettopp fordi kvinner dominerer i disse yrkene, forteller Østbakken.

Vi vet fra tidligere forskning at barn av innvandrere, og da særlig jenter, derimot tar mer utradisjonelle valg når det kommer til utdanning. Det er et generelt mønster blant kvinner generelt, ifølge rapporten.

– Årsaken til at barn født av innvandrere tar mer utradisjonelle retninger, er at barn av innvandrere har en høy grad av “utdanningsdrive”. De kan også ha andre oppfatninger av hva som er tradisjonelle kvinne- og mannsyrker. Ellers så bryr de seg ikke så mye om det.