Innenbykjernen i byen Klagenfurt i Østerrike har et stort innslag av innvandrer- og flyktningfamilier. Ifølge en forskningsrapport er familiene ofte nødt til å bo i områder stemplet med dårligere omdømme siden man ikke har de samme valgmulighetene som befolkningen ellers.
Foto: flickr.com
Ny forskning:

Innvandrere i Østerrike har færre bomuligheter

Familier med innvandrer- og flyktningbakgrunn har ofte færre muligheter når det kommer til bomuligheter, kommer det frem i fersk forskningsrapport fra Østerrike.

Utrop nr. 20/2018 (17.05.2018)

Et forskningsprosjekt finansiert av det østerrikske vitenskapsfondet FWF, undersøkte virkningen av lokale nabolag på innvandrerfamiliers dagligliv, melder nettutgaven av vitenskapsfondets offisielle magasin, Scilog.

Forskningsprosjektet, ledet av sosiolog Erol Yildiz fra Universitetet i Innsbruck, har studert omfanget av boforhold på familiens liv. Blant annet har man sett på utdanning og arbeid. Forskningen tar også for seg hvilke overlevelsesstrategier familier utvikler som følge av situasjonen de befinner seg i.

Ifølge forskningen har familier med finansielle valgmuligheter en tendens til å unngå områder som har et dårlig omdømme. Familier med en innvandrerbakgrunn har ofte ikke slike valgmuligheter. Av den grunn utgjør de ofte folk som bor i fattigere og strukturelt mer nedslitte nabolag.

Forsket på "problemområder"
Forskningsteamet i Østerrike utforsket en drabantby og et strøk i bykjernen i Klagenfurt, begge steder med lavt omdømme og stempel som "sosiale utsatt områder".

Stempelet påvirket resultatene og ikke minst hvordan respondentfamiliene oppfattet sitt eget bomiljø, ifølge rapporten. Nabolagsomdømmet er noe innvandrerfamiliene føler at de blir konfrontert med regelmessig, men det er også generasjonsforskjeller i oppfatningen av eget bomiljø.

– Yngre som er født og oppvokst i området, er mer selvsikre enn den eldre generasjonen som kom som innflyttere, sier Yildiz til Scilog.

Ifølge ham har de fleste av nykommerfamiliene utviklet en form for "pragmatisme" som livsstrategi for å kunne håndtere færre økonomiske muligheter og økt strukturell diskriminering. Å bo i steder, og gå på skoler som anses som mindre attraktive blir en del av livsstrategien.

Skaper egne jobber
Ofte får denne pragmatismen utslag i form av at nykommerfamiliene skaper sine egne arbeidsplasser. I et av områdene i Klagenfurt som ble undersøkt har mange småbutikker eller matstaller.

– I området rundt jernbanestasjonen er det ikke mange muligheter for jobb ellers. Å drive egen virksomhet er den eneste måten å tjene penger på for flesteparten, sier Yildiz til Scilog.

Klikk her for å lese hele omtalen om forskningsfunnene

www.AutoDeler.co.no