Nordmenn er på melanoma (føflekk)-toppen på verdensbasis. Norsk-kinesisk hudlege oppfordrer til å ta forholdsregler i sommervarmen.
Foto: visualsonline.cancer.gov

Norsk-kinesisk hudlege: – Si ifra om føflekkreft

– Nordmenn kommer for sent til undersøkelse med sine kreftrammede føflekker, og derfor er vi i verdenstoppen i dødelighet av malignt melanom (føflekkreft), påpeker den norsk-kinesiske hudlegespesialisten Xiaotong Li.

Utrop nr. 28/2018 (26.07.2018)

Xiaotong, som er hudlege på Volvat Medisinske Senter, viser til at føflekkreft kan være plassering på steder der de er vanskelig å få øye på.

– Dessverre er det da ofte for sent å redde livet, sier han til volvat.no via en pressemelding.

Føflekker med for lang fremskreden kreftutvikling ved oppdagelse befinner seg ofte bak øret, på bena, i hodebunnen, under foten, under neglene, bak på armen og ryggen. Føflekker kan også forekomme i øyet.

Foto: volvat.no

– For å stoppe denne svært uheldige utviklingen må vi gjøre konkrete tiltak, oppfordrer Li. Jeg mener oppriktig, at vi bør bli flinkere til å gi beskjed til hverandre når vi ser en føflekk i faresonen, beskjeden kan faktisk redde livet til vedkommende! I tillegg må alle ha for vane å telle og se over føflekkene på hele kroppen, særlig i de spesielle faresonene, en gang i kvartalet.

Kvinner har en overhyppighet av føflekkreft på bena, mens menn har det på kroppen. I 2016 fikk 2114 diagnosen føflekkreft i Norge. 125 kvinner og 181 menn døde av diagnosen samme år. Ved tidlig diagnostikk og korrekt kirurgisk inngrep overlever 80-90% sykdommen.

Økning på tross av kunnskap
Li tror økningen av hudkreft i Norge skjer på tross av kunnskap.

– Nordmenn oversoler seg på grunn av klimaets begrensede soltilgang og at kroppen er helt uthungret på vitamin D som solstrålene inneholder og tilfører kroppen, sier hudlegen av asiatisk opprinnelse som naturlig har en hudtype som i større grad takler solen. I tillegg slurves det med solbeskyttelse fordi mange tror de ikke blir brune når de bruker høy solfaktor. Det stemmer jo ikke, man unngår jo bare å få hudskader av solen, understreker Li.

Det er mer enn dobbelt så høy risiko for utvikling av føflekkreft for menn og kvinner som bor i de sørligste fylkene enn hos befolkningen som bor i Nordland, Troms og Finnmark. Det har sammenheng med forskjeller i UV-dose og klima.

Kreft kan utvikle seg raskt og oppstår i både gamle og nye føflekker.

– Hvor raskt kreft utvikler seg er veldig variabelt. Derfor bør man følge med på føflekkene en gang i kvartalet, anbefaler hudlegen videre. Man må være oppmerksom på alle forandringer i både små og store føflekker. Noen føflekker er man født med, andre kommer etter hvert. De fleste føflekkene på hudoverflaten kommer på huden i perioden frem til fylte 40 år. Det kan komme kreft i både gamle og nye føflekker, fortsetter Li. 

Ny trend?
Innen forekomsten av føflekkreft sammenligner fagmiljøet seg ofte med Australia for å få kunnskap. Der er utviklingen innen kreftforekomsten endelig blitt avtagende etter store informasjonskampanjer og kanskje delvis på grunn av trenden med å ha ”pale skin”.

- Vi kan jo håpe at denne trenden kommer hit også, fortsetter hudlegen. Utfordringen i Norge er at dødeligheten og for langt fremskreden kreftutvikling ved oppdagelse, er høyere her, enn i Australia. Nordmenn må komme tidligere til undersøkelse for kommer man tidsnok, er hudkreft ofte relativt enkelt å behandle og man blir helt frisk, understreker Li.

 

www.AutoDeler.co.no