Foto: Claudio Castello
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
Utrops utsendte medarbeider var i går på plass i flotte omgivelser på Café de Concert på Tjuvholmen for å møte den pakistanskfødte forretningsmannen og høre på utdrag fra NRKs radiodokumentar Askeladden fra Pakistan, laget av radiojournalisten Cathrine Barth. Hele dokumentaren sendes på P2 kommende lørdag, og er en del P2s serie med høstprogrammer.
Historien om Yawar handler om en gründer og forretningsmann som turte å satse på et tradisjonelt norsk produkt. Bokhari tok den norske fillerya med seg til Pakistan og bygde en levedyktig fabrikk i hjembyen Sultanabad. Samtidig så han den nedarvede fattigdommen, kriminaliteten og de vanskelige kårene som pakistanske arbeiderklassekvinner måtte leve under. Han innså at ting måtte endres.
Fabrikkfeminisme
Filleryefabrikken tilbyr den dag i gratis utdannelse til fabrikkarbeidernes barn og har som målgruppe 800 jenter under skoleprosjektet Laila og Amars skole og college for jenter, en skole Yawar oppkalte etter sine to barn.
I radiodokumentaren blir han omtalt som en forkjemper for kvinners og jenters rettigheter. Og vi får høre hvordan møtet med norske kvinner inspirerte ham.
– Jeg så dem overalt her i Norge. Jentene. På toget, på skolene, i gatene. Med en selvtillit som jeg likte. Dette var nytt for meg, og jeg tenkte at en dag skal pakistanske jenter få oppleve det samme, sier han til P2-journalist Barth.
Stor inspirasjon
Under talen som datter Laila Bokhari holdt i går kveld til ære for sin fars engasjement, sa hun blant annet følgende:
– Som menneske, leder og samfunnsborger har min far vært en enorm inspirasjon, og han har gjort meg til den jeg er. Han har innprentet meg og andre kvinner troen på at vi kan klare alt, sa Bokhari til de fremmøtte på Café de Concert.
I sin tale påpekte Barth at Pakistan ikke bare må forbindes med fare, men også sees på som en av verdens viktigste land.
– Gjennom Laila og faren hennes så jeg en side ved Pakistan som var helt uvant. En side som handlet om stolthet, vilje, troen på jenters utdannelse og muligheter. Om selvtillit og styrke.
Bibliotek for fremtidige ledere
For den samfunnsbevisste forretningsmannen stopper ikke engasjementet ved byggingen av en skole. I oktober vil han også åpne et bibliotek som bærer datterens navn. Bakgrunnen for biblioteket kommer fra en passasje i slutten av boken Hellig Vrede, min reise gjennom Pakistan, som Laila ga ut for to år siden. I boken formulerer hun håp og tro for landets framtid.
– Jeg veldig beveget og sa til meg selv: “Laila, jeg skal bygge et biblikotek”, forteller Yawar under radiodokumentaren.
Uretten motiverer
Til utrop.no sier Yawar at det er fattigdommen og den sosiale uretten i Pakistan som motiverer ham mest.
– Her handler det om ansvar og å kunne gi noe igjen til dem som vil komme seg ut av en håpløs livssituasjon. Et liv hvor man har muligheten til å nå sitt potensiale, er en grunnleggende menneskerett, påpeker han bestemt.
Handler spørsmålet om sosial urett også om politisk vilje i Pakistan?
– For meg er dette i ferd med å bli en gjentagende spørsmål, men selvsagt har politikken mye å si. Finnes det ingen vilje, så kommer vi som nasjon ingen vei.
Ut mot “kvinneslaveriet”
Bokhari kaller seg selv en stolt feminist og kvinneforkjemper. Han begrunner dette enkelt.
– 50 prosent av Pakistans og verdensbefolkningen er jo kvinner, men opplever ennå i dag å bli marginalisert, utelatt fra beslutningsprosesser og fra maktutøvelse. I Pakistan, og andre deler av verden, opplever dessverre mange fortsatt et liv som, eller knapt bedre enn slaver. Hvordan kan vi regjere på en god og rettferdig måte når vi ikke lar “den andre halvparten” komme til orde?
Hvis Laila-biblioteket som skal åpne i Sultanabad til høsten, i fremtiden skulle utdanne fremtidige kvinnelige ledere, ville det gjøre deg fornøyd?
– Jeg ville sett på det som en selvfølge. At talentfulle ungjenter en dag vil bli fremtidige topp-politikere og næringslivsledere i Pakistan vil jeg se på som en normal utvikling.
