Mohammad Usman Rana mener norske muslimer kan finne inspirasjon hos ortodokse muslimske miljøer og tenkere i USA.
Foto: akam1k3

Kjemper for retten til å være konservativ

I sin nye bok skriver Mohammed Usman Rana om hvordan man kan leve som sosialt konservativ muslim i Norge. – Visse religiøse sannheter og leveregler kan ikke forandres på, sier han til Utrop. 

Mohammed Usman Rana (f. 1985) har vært en aktiv samfunnsdebattant i flere år og ble kjent for den bredere offentligheten da han vant Aftenpostens kronikkonkurranse for unge skribenter i 2008. Der gikk han til angrep på det han mente var en omseggripende «sekulær ekstremisme»:

– I ordskiftet i det moderne Norge er det en akselererende tendens til at religiøse mennesker som ønsker å føre et liv med Gud i sentrum, blir marginalisert og karakterisert som "hjernevaskede og trangsynte fundamentalister".  

Foto: Aschehoug
Nå har forfatteren og skribenten Rana utdypet synet sitt på hva det vil si å være en sosialt konservativ, vestlig muslim. Det gjør han med boka «Norsk islam – Hvordan elske Norge og Koranen samtidig» (Aschehoug 2016). Det er ingen liten oppgave han har tatt på seg. I boka drøfter han flere sider ved islam i Norge, som bruk av hijab, hvordan norsk muslimer bør forholde seg til karikaturtegninger og hva man kan gjøre for å bekjempe islamsk ekstremisme. Men ikke minst intervjuer han en rekke fremstående amerikanske muslimer. Alle er det Rana kaller «ortodokse» eller «tradisjonalistiske». 

– Umar Faruq Abd-Allah, Abdal Hakim Murad, Hamza Yusuf, Yahya Rhodus og Ingrid Mattson […] har allerede en stor tilhengerskare i Norge – og jeg vil påstå at det ikke er noen overdrivelse å si at flere tusen unge, norske muslimer blir veiledet av eksempelvis Hamza Yusuf. Årsaken til disse skikkelsenes viktighet i Norge er at det lokalt i landet vårt mangler muslimske tenkere som er bevandret både i islamologi, har religiøs autoritet og samtidig har en forståelse av norsk kultur, skriver han (s. 62-63).

Rana er særlig opptatt av konvertitten Hamza Yusuf og hans Zaytuna College, et islamsk lærested i California, som nyter stor anerkjennelse blant en del muslimer i Vesten. Tanken bak Zaytuna er å forene tradisjonell, konservativ islam med det å leve et integrert liv i Vesten.

Forsøkt utdefinert
Boka til Rana har fått blandet mottagelse. Islamforsker Olav Elgvin oppsummerer de negative reaksjonene i Klassekampen 23. april:

– Trodde du at du kunne tas inn i varmen bare ved å forsvare den liberale rettsstaten? Think again. 'Rana stiller seg utenfor moderne norsk og vestlig tankemåte', skrev Halvor Tjønn i VG. 'Han er intet barn av opplysningstiden', skrev Kjetil Rolness i Morgenbladet. 'Aftenpostens husislamist' Ole Asbjørn Ness i Finansavisen.

Med slike karakteristikker har en del kommentatorer definert Rana ut av debatten, argumenterer Elgvin, og verre: som en som ikke er en av oss. Slik avvisning frykter han vil føre til at flere muslimer trekker seg tilbake fra det norske samfunnet. «Hvis man føler seg avvist, reagerer man ofte med å avvise tilbake.» Elgvin trekker samtidig fram at flere kommentatorer, han selv inkludert, har vært mer positive til boka.

For Mohammed Usman Rana selv er det nok likevel ingen fare. Han kommer ikke til å trekke seg tilbake fra samfunnet med det første. Han er lege, far og ektemann, skribent, forfatter og debattant og slik sett en del av det norske samfunn på mange plan. Men muligens har Elgvin et poeng når det gjelder yngre muslimer i sin formative fase.

I rettferdighetens navn må det dessuten tas med at også muslimske debattanter har kritisert boka til Rana. Mohammed Abdi, kommentator i Morgenbladet og Klassekampen, skrev for eksempel i sin anmeldelse i Klassekampen (tilgjengelig på hans blogg) at han tviler på om Mohammed Usman Ranas konservative posisjon gir et godt utgangspunkt for å jobbe for individets rettigheter.

Nevnte forsker Olav Elgvin påpeker på sin side i en omtale av boka at selv om Rana ønsker å fremstå som tradisjonell og konservativ, er han i virkeligheten en reformist (et ord Rana selv ikke har noe til overs for). 

 Å argumentere teologisk for en liberal og sekulær stat, slik Rana gjør, er et brudd med deler­ av den islamske teologiske ­tradisjonen – selv om Rana ikke vil si det selv, skriver han. 

Impulser fra USA
Utrop ringer Rana for å få vite mer om hvordan han ser for seg at muslimer med et konservativt grunnsyn kan orientere seg som vestlige medborgere.

– I stedet for at vi satser på å få en imamutdanning i Norge bør norske muslimer satse på utveksling ved Zaytuna College for å skaffe seg mer kunnskap om hva vestlig islam kan være, argumenterer du i boka di. Kan du utdype det synet?

– Det er viktig å definere hva som menes med en imamutdanning. Er det studier om islam eller at det skal utdannes personer som skal forkynne i moskeen? Det å utdanne personer som skal forkynne et budskap i moskeen er en tidskrevende og ressurskrevende prosess, og Norge er et lite land. Derfor er det mer realistisk å få til dette ved et lærested i utlandet. Zaytuna College er et akkreditert college i USA og er dessuten trygt plassert innenfor det vi kan kalle vestlig islam. Derfor passer den utdanningen de tilbyr godt for norske muslimer. Hvis derimot den norske staten skal stå for imamutdanningen, hvilken retning skal staten tilrettelegge for? Det finnes som kjent mange ulike retninger av islam. 

Et annet kompliserende spørsmål er om staten skal regulere innholdet, mener han.

– Jeg tror at det er viktig at initiativet til en imamutdanning kommer fra muslimene selv. Det vil bli en utfordring hvis staten skal gå inn og regulere innholdet. En teologisk utdanning som tar for seg islamstudier, synes jeg derimot er veldig viktig og bra å ha. I dag finnes det i tillegg allerede et tilbud ved UiO for religiøse ledere som ønsker seg kurs.

– Hva er det som gjør Zaytuna College særlig velegnet?

– Colleget og Yusuf går som sagt inn i en vestlig kontekst. De fokuserer på å lære studentene humanistiske fag, får dem til å tenke kritisk og fokuserer også på Vestens intellektuelle tradisjon.

– I boka di understreker du at visse religiøse sannheter står fast, som Koranens hellighet og profetens ufeilbarlighet. Du legger også vekt på at visse leveregler som er beskrevet tydelig i Koranen og tolkningstradisjonen ikke kan brytes eller omfortolkes, f eks forbudet mot førekteskapelig sex. Det samme synet står Hamza Yusuf, som du intervjuer i boka, også for. Hvordan forener man forestillinger om «evige sannheter og leveregler» og moderne kritisk tenkning?

– Det er riktig at i tradisjonalistisk eller ortodoks islam, også den vi finner i Vesten, er forståelsen at vi ikke kan eller bør forandre på selve religionen. Men vi sier samtidig at alt har en kontekst. Vår oppgave som muslimer er å sette troen inn i en sammenheng, å forstå Koranen og tolkningstradisjonen i lys av tid og sted. For vestlige muslimer vil det bety å tenke gjennom hvordan man best kan leve som troende muslim i Vesten uten å forandre kjernen i troen. Gjør man sistnevnte, vil religionen utvannes. Det er den tradisjonalistiske retningen som har størst teologisk troverdighet, slik jeg ser det, nettopp fordi den respekterer den lange tolkningstradisjonen i islam, noe som kan inspirere til en fornyelse av tolkningene i en vestlig realitet.

– I et foredrag som er tilgjengelig på nettet, sier Hamza Yusuf at profeten forutsa skyskrapere og mobiltelefoner og at «når en mann gifter seg en mann og en kvinne med en kvinne, er det et sikkert tegn på at endetiden har kommet nærmere». Troen på slike profetier virker nokså fjerne fra «moderne vestlig tankegang»?

– Jeg tror at man skal være forsiktig med å sette likhetstegn mellom det å være ateist eller verdiliberal og det å være vestlig. Jeg er med andre ord ikke helt med på premisset ditt. Vi må spørre oss: Hva vil det si å være vestlig? Er det det samme som å være vestlig å være ateist, liberal, kristen? Jeg kan forstå at utsagn som det du nevner, ikke er umiddelbart forståelige for personer som ikke selv har noen religion eller som er verdiliberale. Men det å tro på profetier er en kjent sak i alle de abrahamittiske religionene, jødedommen, kristendommen og islam. Det er slik sett også «vestlige» forestillinger. At Hamza Yusufs retning er sosialt konservativ, legger jeg imidlertid ikke skjul på i boka. Samtidig er Yusuf vedig tydelig på sin støtte til sin liberale rettsstat, og ønsker at muslimer skal forlate troen på politisert islam.

– Hamza Yusuf virker likevel nærmest kategorisk i sin forståelse av slike profetier som bevis på at profeten hadde helt spesielle evner. Like overbevist virker han når han snakker om «evige sannheter». Det kan nesten virke som han mener han sitter på fasiten for hva som er sant?

– Absolutt ikke, da kjenner du ikke Yusuf godt nok. Han vektlegger i sitt arbeid kritisk tenkning, diskusjon og viktigheten av å fornye islam. Jeg vil si at islam er dynamisk. Dette er tolkningsspørsmål og noe som blir diskutert innen islam. Når det er sagt, er det klart at jeg ikke har noen forventning om at alle andre skal akseptere denne sosialkonservatismen. Mitt hovedanliggende med boka er å drøfte hvordan troende muslimer best kan forene sin sterke religiøse tro med det å leve i Norge. For å klare det, bør vi være sosialt konservative, men politisk liberale. Grunnen til det er at den sekulære, liberale rettsstaten gir den beste rammen for livene til troende muslimer i Norge og den beste rammen for positiv sameksistens mellom folk med ulike livssyn. For øvrig viser jeg til i boken at slike samfunn har gjenklang i islamsk historie på ulike måter. Hvorfor vektleggelsen av sosialkonservatismen? Vi må ikke glemme at statistikker slår fast at den gjennomsnittlige norske og europeiske muslim er mer sosialt konservativ enn gjennomsnittet. Det handler for meg om å vise at det sosialt konservative har en naturlig plass i Vesten. Vesten for meg er ikke ensbetydende med det å være verdiliberal, men derimot er det velferdssamfunn, menneskerettigheter, liberal rettsstat, demokrati og religionsfrihet som er Vesten for meg – og mitt overordnede poeng med boken er at disse verdiene er kompatible med islam.

Kaltham Alexander Lie (55) er kritisk til Mohammed Usman Ranas syn på homofili.
– Usman Rana gjør livet vanskelig for homofile muslimer
Alexander Kaltham Lie (55)er en av nokså få åpne homofile muslimer i Norge. Han er opprinnelig fra Irak. Han reagerte kraftig da Usman Ranas bok kom. 

Utrop møter Lie hjemme i stua, der han forteller hvorfor han kom med en utblåsning på Facebook da han hadde lest om boka. 

– På Facebook kritiserer du Rana i svært negative ordlag. Hvorfor så sterke ord?

– Fordi Usman Rana er profilert. Han har mange som hører på ham. Han kommer til i media, og nå har han skrevet en bok der han sier at homofili ikke er tillatt i islam. Men hvem er han til å si dette, det er bare Gud som kan si hva som er rett eller galt? Det står heller ikke noe sted, slik han hevder, at det å akseptere homofile ødelegger islam.

Lie mener det er mange unge muslimer som sliter på grunn av at deres legning ikke blir akseptert.

– Vi har folk som prøver å ta sitt eget liv og som sliter med familien. Jeg selv har problemer med å gå ute på gata. Folk kjenner meg og vet hvem jeg er, de skjeller meg ut, og sier stygge ting på arabisk. Vi vet også at imamer og moskeer i Norge er imot homofil. 

– Hvordan er det å være muslimsk homofil mann i Oslo?

Det er veldig vanskelig. Jeg får ofte spørsmål og må forsvare og forklare meg hele tiden. Jeg forstår de homofile som er redde og ikke vil stå fram.

– Er du selv troende?

– 
Ja.

– Hva er ditt ønske for fremtiden?

– Vårt mål er å gjøre livet lettere for homofile muslimer, men når Usman Rana og imamer kommer med sine utsagn om at homofili ikke er tillatt, blir livet til de homofile muslimene vanskeligere.

Utrop fremlegger Kaltham Lies kritikk for Mohammad Usman Rana. Han skriver følgende i en epost: 

 Dersom Lie hadde lest boken min og delen om homofile muslimer, vil han se at jeg har stor empati for den vanskelige situasjonen en del homofile muslimer lever i. Jeg vektlegger i boken min at homofile muslimer ikke er ekskludert fra islam, de er en del av islam, de må ikke sjikaneres eller utestenges. Samtidig må det i teologiske spørsmål innenfor normativ religion være mulig å snakke om hvordan ulike handlinger ansees, og innenfor islam er det teologisk enighet internasjonalt om at eksempelvis utenomekteskapelig sex, alkohol og homofil sex ikke bifalles.