Ur-mannen og klokkene

 
Foto: Song Chi
Israelskfødte Yair Halevy er i full sving med å reparere en klokke på kjøkkenet i det Utrop ankommer. Slik har han levd i en mannsalder, alltid sammen med klokkene sine.

Hjemme hos Yair Halevy er det over 300 klokker i alle størrelser og utforminger. Fra bordklokker til bestefarsklokker. Fra enkle, rimelige klokker til forseggjorte klokker og designer-klokker. Langs samtlige vegger i samtlige rom, og på bord og andre ledige flater, står det klokker på rekke og rad. 

Etter å ha reist rundt i Europa en tid ankom Halevy Oslo i 1967. Pengelens og forhindret fra å fortsette reisene sine eller i det hele tatt å ta seg tilbake til hjemlandet Israel, bestemte han seg for å skaffe seg en jobb. Planen var å vende hjem etter å ha tjent seg opp tilstrekkelig med penger. Men mer enn 50 år etter at utenlandsturen hans startet, bor Halevy fortsatt i Oslo.

Fordi han ikke snakket så godt norsk, tok Halevy en rekke ufaglærte jobber. Det var ikke før han fikk støtte fra staten at han klarte å skaffe seg en utdanning. Og da valgte han å satse på urmakerfaget. Han tok fagbrev ved videregående skole, noe han brukte tre år på. Det var bare seks elever til sammen på urmakerfaget den gangen, og det kan kanskje forklare hvorfor det er såpass vanskelig å finne noen som kan reparere klokken din om du skulle ha behov for det.

En del av klokkene hjemme hos Yair Halevy er veldig gamle, et par så mye som 300 og 500 år. Og de går fremdeles!

Dyre reparasjoner
Halevy var ferdig med utdanningen i 1993. De siste 25 årene har han arbeidet hjemmefra. Det er ikke stor pågang av folk som ønsker å få klokkene sine reparert; det er kostbart og noen ganger dyrere enn å kjøpe en ny. Avhengig av hva slags klokke det er og hva som må fikses, kan man forvente å betale fra 2500 kroner og oppover, noen ganger så mye som 15.000 kroner.

De fleste klokker som lages i våre dager, kommer ikke til å tikke inn i det neste århundre, og enda færre vil holde det gående enda lengre enn det. Markedet for klokker av slik kvalitet er svært lite. Men Halevy setter pris på klokker nettopp av det kaliberet, og han elsker gamle klokker.

– Når du bor i et hus over lengre tid og har hatt en dyrebar klokke i mange år, kanskje en som har gått i arv fra en generasjon til den neste, er ikke klokken en ting, den blir en del av huset og en del av livet ditt.

 
Foto : Song Chi

Eldgamle ur
Da han var liten, sto det en svær klokke i bestefarens hus. Når han ser tilbake på barndommen og minnes huset der bestefaren bodde, tenker han alltid på den klokken.

Halvey har kjøpt diverse klokker på nettet og av private kontakter. Folk er ofte ikke klare over at de har en verdifull klokke og kaster den eller selger den billig når den slutter å gå. Noe lignende er tilfellet med datamaskiner. Når de går i stykker, kjøper folk stort sett en ny, påpeker Halevy. 

En del av klokkene hjemme hos Yair Halevy er veldig gamle, et par så mye som 300 og 500 år. Og de går fremdeles!

Vil åpne museum
Når jeg spør Halevy hva han har tenkt å gjøre med alle klokkene sine, svarer han at han har lyst til å åpne et museum, men ikke vet helt hvordan han skal få det til. Ved Teknisk museum er det en egen avdeling for klokker, men han tror at ikke vil være nok plass, selv der.

Det er lenge siden Halevy ble skilt. Han har to barn som bor i utlandet, en sønn i Italia og en datter i England. I dag bor han alene og setter fremdeles pris på å jobbe med klokker. Han forteller at den gangen han valgte å bli urmaker, var han ikke klar over hvor dårlig arbeidsmarkedet var. Han kjente heller ikke til folks økende tendens til å kvitte seg med gamle klokker. Likevel ville han valgt det samme igjen. Rett og slett fordi han liker jobben sin. Akkurat på samme måte ville han valgt å bli i Norge selv om han har en stor familie i Israel. Rett og slett fordi han liker Norge.