Palestiner går mot boikott av Israel

Ut mot den internasjonale BDS-bevegelsen: Bassem Eid, palestinsk-israelsk, menneskerettighetsaktivist, mener boikott av Israel fører til færre palestinske arbeidsplasser og til en fortsettelse av Israel-Palestina-konflikten. Han er kritisk til BDS-bevegelsen og skeptisk til tostats-løsningen.
Foto: Bilge Öner
Bassem Eid er ikke som palestinere flest. Menneskerettsaktivisten er en av få som åpent går mot boikotten av Israel.

Nylig var Bassem i Norge, blant annet for å snakke med LO, en av organisasjonene som åpent har gått for boikott, desinvesteringer og sanksjoner overfor Israel, også kjent som “BDS”. 

Bassem regner Israel som sitt land:

– Jeg ble født i gamlebyen i Jerusalem, men vokste opp i flytkningleiren Shuafat, som er den eneste leiren som ligger i israelsk administrert territorium. Jeg fikk meg etter hvert et liv som en hvilken som helst palestinsk-arabisk innbygger i staten Israel, og tok journalistikk-utdanning ved Hebrew University.

Ut mot den internasjonale BDS-bevegelsen: Bassem Eid, palestinsk-israelsk, menneskerettighetsaktivist, mener boikott av Israel fører til færre palestinske arbeidsplasser og til en fortsettelse av Israel-Palestina-konflikten. Han er kritisk til BDS-bevegelsen og skeptisk til tostats-løsningen.
Foto : Bilge Öner

En stat må bygges før den kan anerkjennes.

Feltarbeider
Ved starten av den første intifada, i 1987, ble Eid ansatt i den israelske humanitære organisasjonen B`Tselem.

Ut mot den internasjonale BDS-bevegelsen: Bassem Eid, palestinsk-israelsk, menneskerettighetsaktivist, mener boikott av Israel fører til færre palestinske arbeidsplasser og til en fortsettelse av Israel-Palestina-konflikten. Han er kritisk til BDS-bevegelsen og skeptisk til tostats-løsningen.
Foto : Bilge Öner

– For meg endret ikke arbeidshverdagen seg noe særlig. Fra å være rapporterende journalist gikk jeg til å bli rapporterende feltarbeider. Jeg snakket med folk om deres virkelighet og det de opplevde.

Etter Oslo-avtalen i 1993, som betydde etableringen av palestinske selvstyreområder, sluttet han i B`Tselem og begynte å jobbe på uavhengig basis. Han startet sin egen organisasjon, Palestinian Human Rights Monitoring Group, for å avdekke og sette fokus på menneskerettighetsbrudd på palestinsk side.

– Jeg ville heller fokusere på menneskerettighetsbruddene som skjedde i områdene som ligger under palestinsk selvstyreadministrasjon, og brukte erfaringene fra sakene som jeg jobbet med i B`Tselem.

–  Å være en av ytterst få palestinere som er kritisk til selvstyremyndighetene må være veldig kontroversielt. Hvorfor valgte du å gå “den andre veien”?

– Fordi jeg selv vet hva det vil si å lide. Jeg har selv vært flyktning, og det inspirerte meg til å hjelpe alle mennesker, uansett bakgrunn og uavhengig av landområder.

– Min konflikt
– Hvorfor er du så kritisk til BDS-linjen, som blant annet vårt hjemlige LO og flere norske folkvalgte støtter opp om?

– Konflikten mellom Israel og Palestina er noe som må løses av oss selv. Hele den internasjonale BDS-bevegelsen er basert på en feiloppfatning av denne konflikten og har påtatt seg en autoritativ rolle, hvor de skal representere meg og resten av den palestinske befolkningen. Jeg som palestiner har ikke blitt spurt hva jeg mener om dette. Jeg eier denne konflikten, og ikke dere som en tredjepart.

Videre mener Bassem at BDS ikke skaper fred, men enda mer konflikt.

– BDS går utover palestinske arbeidsplasser. Husk at over 30.000 palestinske borgere har jobbet i bosetninger og i israelsk administert territorium. Hvis alle palestinere hadde gått inn for BDS, så ville butikkhyllene blitt nærmest tomme, ettersom handel med Israel er blant de største inntektskildene.

– Ser du alternativer til boikott?

– Før man i det hele tatt snakker om boikott, må man se på folks betraktninger og deres egen situasjon på bakkeplan. Fra det internasjonale samfunnets side ser jeg fokus på dialog og humanitær hjelp som det eneste alternativet. Kun dialog kan løse denne konflikten, og da kun dialog mellom oss, israelere og palestinere.

Europa bør trappe ned
– Er noen av premissene i debatten om BDS, slik den føres i Europa, gale? I så fall hvilke?

– Jeg vil ikke si at premissene er gale. Jeg anerkjenner at en konflikt som vår følges med stor internasjonal interesse, og i med at området har så stor betydning. Men Europa, eller rettere sagt de europeiske stormaktene, har lenge hatt en overkjørende linje, som samsvarer deres tradisjonelle utenrikspolitikk i Midtøsten. Mitt råd er at Vesten og Europa tar en sekundær rolle, revurderer sin stilling, og heller gir hjelp til sivilsamfunnene på begge sider. Satsing på det humanitære er første steg på vei mot en fredelig løsning.

En dårlig fredsavtale
– I Norge er mange engasjert i palestinernes situasjon. Mange snakker om Israels brudd på menneskerettighetene, at landet ulovlig okkuperer, samt oppfordrer til og støtter ulovlige bosettinger. Hva vil du si til dem? 

– Først og fremst fortelle om at Oslo-avtalen er en av de dårligste fredsavtalene som er blitt fremforhandlet. Palestinere i selvstyreterritoriene lider nå ikke bare grunnet konflikten med Israel, men også grunnet fremveksten av en korrupt og udemokratisk selvstyremyndighet. Avtalen avlet frem en palestinsk politisk elite som gjør lite for sine medborgere. Vi har nå en situasjon hvor vi palestinere har bedre arbeids- og lønnsvilkår i såkalte “okkuperte områder”, fordi det er israelsk arbeidsrett som gjelder, mens selvstyremyndighetene har somlet i over 20 år og ennå ikke har et ordentlig lovverk.

– Er tostatsløsningen i ditt syn gjennomførbar?

– For at tostatsløsningen skal være et fremtidig alternativ, må vi ha to stater. Israel er en statsdannelse, et land og et demokrati. Palestina, slik det er nå, har ikke fysiske eller økonomiske strukturer til å overleve som en uavhengig stat. En stat må bygges før den kan anerkjennes.