Foto: Claudio Castello
Leylek, som har bodd og jobbet i Norge siden 2009, har blant annet skrevet verkene Cydonia fra 2012 og Piri Reis ve Nostradamus fra 2016. Historien bak Mannen og muren kaller han en “original observasjon”.
– Jeg tok utgangspunktet i veggmuren som finnes på Solli plass i nærheten av Nasjonalbiblioteket, som er over 120 år gammel. En mur som i romanen får magiske evner og redder en av hovedpersonene i handlingen.
Fanget i tid og rom
I boken er møtet mellom den tyrkiske innvandreren Yakamoz og den norske, jødiske ungjenta Anne Sophie, på tvers av tid og generasjoner, et sentralt emne.
Utenforskap og ekskludering fører ofte til at man danner en vegg rundt seg, til at man sliter med å danne nettverk og nye relasjoner.
– Året er 1942 i det okkuperte Norge. Anne Sophie, som er bibliotekar, klarer å komme seg unna tyske soldater, Gestapo og deres norske medløpere, som er på jakt etter jøder som skal deporteres til Tyskland og andre tyskokkuperte deler av Europa til konsentrasjonsleirene. Anne Sophie løper fra sine forfølgere og rett inn i den magiske muren, hvor blir fanget i tid og rom. Hun blir ikke en dag eldre, og ser gjennom fangenskapet sitt hvordan Oslo og Norge endrer seg med årenes gang. Det tar flere tiår før noen klarer å komme i kontakt med henne.
I romanen er Anne Sophie 25-26 år gammel idet hun slipper unna nazistenes klør.
– Hun ville vært 90 år i dag hvis hun hadde overlevd Holocaust. I stedet har hun måtte vente mange tiår før hun fikk kontakt med noen fra sitt trygghet bak den magiske muren. Hun har sett hvordan Oslo har forandret seg på måter som er helt forunderlige for henne.
Hørte stemmen
Yakamoz er i likhet med Anne Sophie i slutten av tjueårene. Han er norsk-tyrker, og sykemeldt fra jobben på grunn av psyken.
– Han har depresjoner og utvikler schizofreni, noe som fremstilles positivt i boken, for det er det som gir ham adgang til Anne Sophie. Schizofrenien gjør at han kan høre alle stemmer, også de som vi såkalt “normale” ikke kan høre. Han klarer å høre stemmen til Anne Sophie, og snakker til muren hver dag. Der andre ser Yakamoz snakke til en mur, så har muren i hans forestillingsverden et virkelig menneske bak muren.
Hvem er Bieber?
I den første kontakten mellom de to undres Anne Sofie hvorfor navnet til en viss “Justin Bieber” skribles på muren.
– Hun tror at det er snakk om en mektig politisk leder som overtok makten en gang etter at krigen tok slutt. Og hvem vet om hun får rett? Få av oss så for seg at Trump skulle engang bli president i USA, verdens mektigste land.
– Er det bevisst fra deg å ta så uortodokse grep? Å blande historiske og kulturelle referanser?
– Helt klart. Jeg ser dette som en del av den kreative prosessen. Mannen og muren er fiksjon, selv om den inneholder mye virkelighet. Jeg har bygget historien helt bevisst på slike forfattergrep, og kommer til å fortsette i samme stil.
Første norske bidrag
For Leylek er dette hans første virkelige norskspråklige bidrag. Både Cydonia og Piri Reis ve Nostradamus ble utgitt i originalversjoner på tyrkisk, og promotert i opprinnelseslandet.
– Det som er spesielt denne gangen, er at tilskuddsmidlene til utgivelsen kom gjennom Kulturrådet. Ifølge reglene er forfatteren nødt til å bo i Norge, og utgi originalversjonen på norsk. Men han utelukker ikke muligheten for at boken kan bli utgitt på tyrkisk.
Liknende livshistorier
I samtalene mellom Yakamoz og Anne-Sophie er det åpenbare generasjonsforskjeller, men også skremmende likheter.
– Først og fremst handler det om utfordringene rundt annerledeshet og det å være en minoritetsperson. Selv om det selvsagt er enorme forskjeller i forhold til Norge slik Anne-Sophie opplevde det, som et nazi-okkupert samfunn med jødehat, statsstøttet rasisme og utryddelse av en hel folkegruppe, og Yakamoz’ Norge, som er et postmoderne flerkulturelt samfunn.
Leylek mener muren i boken også kan sees på som en metafor for utfordringene man møter som ny i et nytt samfunn.
– Utenforskap og ekskludering fører ofte til at man danner en vegg rundt seg, til at man sliter med å danne nettverk og nye relasjoner.
Rettferdighetsfokusert
– Hva håper du leseren får ut av å lese Mannen og muren?
– At man blir mer menneskelig, at man blir mer obs på andres lidelse. For meg var hovedmotivasjonen å appellere til folks rettferdighetssans. Jeg tenker på hva som kunne ha skjedd med virkelighetens Anne Sophie, og hva som skjedde med millioner som henne. Hva som nylig har skjedd i Rwanda og i det tidligere Jugoslavia. Fra ondsinnet mobbing, til hets til de ytterste konsekvensene i form av folkemord. Alt dette har sitt utgangspunkt i ønsket om fullstendig kontroll over attributtene til “den andre”, som man først frykter og etter hvert får et hatforhold til. Attributter som “den andre” ikke selv har kontroll over. Anne Sophie kunne ikke noe for at hun ble født jødisk. Likevel var dette nok til at andre overveide alle umoralske alternativer. Fra å endre henne, til å forskjellbehandle henne, til det skrittet å ta hennes liv og sende henne til Auschwitz.
– Hvor viktig er det å kunne gjenkjenne dehumanisering, særlig i lys av å lese en slik bok?
– For en leser er det helt klart viktig om de klarer å se dehumanisering, og tenke igjennom sitt eget moralske kompass. Viktigst er det likevel at man kan gjøre dette uavhengig om man har blitt inspirert av en slik bok.
Boktittel: Mannen og muren
Språk: Norsk
Oversettelse: Emine Cankaya
Utgivelsesår: 2017
Forlag: sirkelforlag.no
