- Nye etniske opptøyer i Sør-Afrika - 28.09.2009
- Nye etniske opptøyer i Sør-Afrika - 28.09.2009
- Verdt å få med seg - 28.09.2009
Pilotprosjektet ble startet opp i 2007. Det første kullet var på tjue personer, og var ferdig til jul 2008.
–
Deltagerne opplevde det som veldig befriende å se at de slet med de samme problemene på tvers av religiøs og kulturell bakgrunn. Kurset ga dem en mulighet til å diskutere viktige temaer i en rolig atmosfære, sier Oddbjørn Leirvik, faglig leder for kurset.
Mange søkere
Det er ikke snakk om noen motvilje blant de religiøse lederne eller blant muslimer
Arbeiderpartipolitiker Abdelmajid Jerad
etterlyste i begynnelsen av februar en norsk imamutdanning. Han
oppfordret muslimer til å erkjenne sin tilhørighet til, og ta del i, det norske samfunnet.
Kursdeltagerne utenfor Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Oddbjørn Leirvik undrer seg over hvordan religiøse ledere, fremfor alt imamer, ofte blir portrettert som
reaksjonære og uten vilje til å tilpasse seg.
– Det er ikke snakk om noen motvilje blant de religiøse lederne eller
blant muslimer, det var jo de som etterspurte det tverreligiøse kurset, sier Leirvik.
Kurset som ble utlyst i 2007 var meget populært og hadde mange flere søkere enn universitetet hadde midler til å ta inn.
Leirvik
understreker at det erfaringsmessig er mye mer fruktbart å spille
på hva de forskjellige trossamfunnene ser det er behov for, heller enn å innføre innføre obligatoriske kurs.
Universitetet håper å kunne starte et nytt kurs til høsten.
Halvor Moxnes, Professor i Det nye testamentet, underviser. Foto: UiO
Ingen imamskole
Det er for øyeblikket ikke snakk om å utarbeide et «imam-studium». Derimot har flere fakulteter samarbeidet om å se på muligheten til å opprette et senter for islamstudier ved universitetet. Representanter for fakultetene har i samarbeid med Islamsk råd utviklet skisser til bachelor og masterprogram i islamstudier.
Studiet vil ikke være noen «imamutdannelse», men noen av modulene kan kanskje brukes som deler av utdanningen, sier Leirvik.
Han kan se for seg et kombinasjonsstudium for imamer, der noe av utdanningen gjøres ved universitetet, men ellers ved de ulike trossamfunnenes skoler i utlandet. På universitetet vil det bli stilt samme krav til lærerne om akademisk bakgrunn og forskerkompetanse som i enhver annen utdannelse.
Prosjekt på hylla
Prosjektet ligger for øyeblikket på hylla, men spørsmålet kan komme opp igjen i forbindelse med universitetets nye forskningsprogram «Religion og det pluralistiske samfunnet” (fra 2009). Aud Tønnessen, dekan ved det teologiske fakultet, håper at arbeidet kan gjenopptas snart.
– Det kan jo bli mulig etter årets rektorvalg, sier hun forhåpningsfullt.
Klart satsingsområde
Rektorvalget skal holdes mellom 31. mars og 2. april. Trygve Wyller, leder for teologisk fakultet, stiller som kandidat. Han er helt klar på at han vil arbeide for gjenopptagelse av arbeidet med et senter for islamstudier.
– Dette er en overmoden sak som jeg ønsker fortgang i, sier han.
Grunnen til at prosjektet ble lagt på is var at det ikke fantes en samarbeidsarena for de fire fakultetene som var involvert. Dette åpner det nye forskningsprogrammet for. Det er teologisk, humanistisk, samfunnsvitenskapelig og juridisk fakultet som har samarbeidet om studieprogrammene.
