Hva innebærer egentlig betegnelsen "sterkt høyreradikal", som i denne artikkelen brukes om det ungarske partiet Jobbik? Er ikke dette bare en lettvint måte å stigmatisere politiske meningsmotstandere på, uten å forholde seg til hva de faktisk mener? Det hadde vært interessant å se Utrops definisjon av hva det vil si å være "sterkt høyreradikal", og en begrunnelse for hvorfor Utrop mener at Jobbik kvalifiserer til denne betegnelsen.

Ikke bland hvite innvandrere med sorte innvandrere.Tror nok at folk ønsker europeiske innvandrere fremfor disse flerkulturelle bandittene som velter inn i vårt dyrebare land

Din innvending mot begrepet høyreradikal er jeg enig i, men av motsatt grunn av den du nevner. Jeg kan være enig i at for eksempel å kalle Frp for "ytre høyre" eller høyreradikal er tvilsom retorikk. Når det gjelder Jobbik, bør de betegnes som høyreekstreme, da de ikke går av veien for å samarbeide med voldelige borgerverngrupper og har en sterkt hetsende retorikk mot blant annet jøder og sigøyner, en retorikk som ikke bare er nedsettende, men som også inneholder typiske høyreekstreme forestillinger som jøder som finansielle herskere med onde hensikter etc, altså ubegrunnede konspirasjonsteorier. Selv document.no betegner Jobbik som høyreekstremt. Høyreradikal brukes oftes om intellektuelle grupper som GRECE i Frankrike og enkelte strømninger på 1930-tallet, men er også feilaktig blitt brukt om nynazistiske og høyreekstreme grupper etter krigen. For å kvalifisere som høyreekstrem er det minst to kriterier som bør være oppfylt, nemlig en åpent antidemokratisk ideologi og vilje til voldsbruk som politisk virkemiddel. Det finnes også andre viktige kjennetegn som en mytisk forestilling om nasjonen og folkefellesskapet, biologisk rasisme, militarisme, tradisjonelt familiesyn, et verdensbilde kontruert ved hjelp av konspirasjonsteorier etc. Det er helt ukontroversielt i forskermiljøer å betegne Jobbik som høyreekstremt, og her skiller partiet seg klart fra hvordan andre partier til høyre for de store konservative partiene i Europa blir betegnet av eksperter. Journalisten kunne fordel altså brukt et mer presist begrep, nemlig høyreekstremt, om dette partiet med god støtte i internasjonal forskning.

Betegnelsene "høyreradikal" og "høyreekstrem" ser ut til å bli brukt om hverandre, og begge fremkaller assosiasjoner til fascisme, rasisme og nasjonalsosialisme. Måten de brukes på, bærer dessverre ofte preg av politiske motstanderes ønske om nettopp å fremkalle disse assosiasjonene, bl.a. i den hensikt å få nasjonalkonservative partier som Jobbik til å fremstå som moralsk mindreverdige.

Man kan diskutere hvor relevant den tradisjonelle høyre/venstre-aksen i politikken egentlig er. Den forutsetter jo faktisk en affinitet mellom f.eks. partiet Høyre og nazismen, og likeledes mellom Arbeiderpartiet og stalinismen. Så enkelt er det bare ikke.

Jobbiks leder Gábor Vona har selv kritisert høyre/venstre-inndelingen som illusorisk, og finner det mer meningsfylt å snakke om de to ideologiene som i dag de facto styrer livene til alle europeere, nemlig den økonomiske nyliberalismen og den moderne sosialliberalismen. Med andre ord det ideologiske fundamentet for EUs overnasjonale "direktiv-demokrati", og premisser som de store, etablerte partiene i Europa - både konservative og sosialister - uten videre godtar. Partier som stiller opp alternativer, blir rutinemessig stemplet som "ekstremister". På den måten utdefinerer man kritikere allerede før debatten begynner, noe som tjener til opprettholdelse av et for maktelitene behagelig status quo.

Rutinemessig blir forøvrig også all Israel-kritikk, hvor den enn måtte komme fra, stemplet som antisemittisme (altså høyreekstremisme) av document.no.

Jeg vil ellers oppfordre til lesing av Jobbiks partiprogram, tilgjengelig på engelsk på partiets nettsider. På nettstedet imøtegås også den typen beskyldninger som "Radikal" viderebringer, spesielt angående synet på jøder og sigøynere.

Dette er ikke beskyldninger, men godt dokumenterte fakta om partiet Jobbik. De som har erfaring med å lese partiprogrammene til partier på ytre høyre, vil kjenne seg godt igjen i partiprogrammet til Jobbik, der vi både finner revansjisme og en mytisk tro på folket og folkelegemets organiske karakter. Et hvert parti på ytre høyre med ambisjoner om makt i Europa vet at det for en hver pris må unngå ulovlige utsagn i sine skriftlige dokumenter. Derfor er språkbruken selvsagt partiprogammet dempet sammenlignet med det man har sett på gatene i Ungarn og i publikasjoner som ikke er dirkte knyttet til partiet. Om partiet vil gjennomføre en ekstremistisk politikk dersom det noen gang skulle komme i posisjon, gjenstår selvsagt å se. Men at partiet har kjennetegn som rettferdiggjør betegnelsen høyreekstrem, er det liten tvil om. Det at ytre høyre kan dele synspunkter og analyser med andre politiske retninger opphever ikke skillet mellom høyre og venstre. Men du har rett i at flere høyreekstreme ideologer og ledere aktivt har gått inn for å spille ned skille mellom høyre og venstre. For ekstreme nasjonalister er det for øvrige naturlig å beskytte miljøet, som ses på som en organisk del av samfunnet (Blut und Boden). Det er også logisk for ekstreme nasjonalister å være for omfattende velferdsordninger for egen etnisk gruppe, samtidig som man kjemper med nebb og klør mot at "de fremmede" skal få nyte godt av disse godene. Dette er en tankegang som går fundamentalt på tvers av venstresidens likhetstanke, og kan derfor heller ikke tjene som argument for at høyre-venstre ikke er et gyldig skille i politikken.

De "godt dokumenterte fakta" det refereres til i Radikals kommentarer, er stadig ikke annet enn påstander og fortolkninger. Disse er i seg selv nettopp eksempler på hvordan betegnelsene "høyreradikal" og "høyreekstremist" brukes som rene besvergelser for å stigmatisere meningsmotstandere. Selv fraværet av høyreekstremisme i partiprogrammet blir tolket som et bevis på at Jobbik er høyreekstremistisk. Man blir sittende igjen med et inntrykk av at det kanskje ikke er Jobbik, men snarere deres politiske motstandere, som her dyrker ubegrunnede konspirasjonsteorier.

Som tidligere nevnt er påstandene blitt tilbakevist, men motargumenter ser ikke ut til å ha noen relevans for Jobbiks kritikere. Det er tydelig at denne organisasjonen SKAL betraktes som høyreekstremistisk, uansett hva som står i partiprogrammet eller hva dens representanter selv måtte ha å si til sitt forsvar.

Jeg heller forøvrig stadig til den oppfatning at forestillingen om at enhver politisk avskygning kan plasseres et eller annet sted langs en skala mellom høyre og venstre fløy, altfor lett kan resultere i en sterkt forenklet virkelighetsoppfatning.