Eksil-iraner ut mot forsvar av henrettelser

I flere muslimske land kan man bli henrettet for å være homofil. Nå hevder Islamsk Råd Norge at selv om homofil praksis er forbudt i islam, så legitimerer ikke dette vold og trakassering av homofile
Irans president Hassan Rouhani forsvarte i et intevju med italiensk avis landets praksis med å henrette narkotikadømte. Uttalelsen har fått eksil-iranere i opposisjon til myndighetene i Teheran til å komme med sterk kritikk.

Uttalelsen fra den iranske presidenten kom i forbindelse med et intervju med Corriere della Sera, hvor Rouhani forsvarte kategorisk landets politikk på dette feltet.

Ved spørsmål om hvorfor Iran hadde såpass mange henrettelser, gjentok Rouhani svaret som ofte gjengis av iranske myndigheter:

– I Iran er de fleste henrettelser knyttet til ulovlig omsetning av og handel med narkotika. Grunnet den lange og porøse grensen, som vi deler med vårt naboland Afghanistan, er en slik politikk nødvendig Hvis vi avskaffer dødsstraff vil det bli lettere å smugle ulovlige substanser til europeiske land, noe som ville vært farlig for dere.

Forsvarer henrettelser av narkotikadømte: Irans president Hassan Rouhani.
Foto : Salimi Mojtaba/Islamic Republic of Iran's Presidency

– Anvender henrettelser for å spre frykt
Uttlalelsene, som kom i fobindelse med Rouhanis nylige statsbesøk til Italia og Frankrike, har skapt sterke reaksjoner hos eksil-iranere og aktivister mot dødsstraff. Også Amnesty International viser til i en uavhengig rapport at antallet henrettelse, både for narkotikarelaterte og andre forbrytelser, har nådd “nye høyder” i løpet av 2015

Leder i nettverket Iran Human Rights (IRH) Mahmood Amiry-Moghaddam, er sterkt kritisk til argumentasjonen som iranske myndigheter benytter seg for å forsvare denne praksisen.

– Alle som kjenner til situasjonen i Iran, inkluderte iranske myndigheter, vet at henrettelsene ikke har ført til reduksjon i narkotikasmuggling. Så bekjempelse av narkotikaforbrytelser kan ikke være årsaken til de høye henrettelsestallene. Våre analyser fra de siste ti årene viser en klar sammenheng mellom den politiske situasjonen og antall henrettelser. Irans regime bruker dødsstraff for å spre frykt i samfunnet og spesielt blant ungdom. narkotikaforbrytere som oftest hører til de mest ressurssvake i Iran er de letteste ofrene for denne politikken, sier han til utrop.no. 

Ingen bedring i sikte
Hvordan ser dere narkotikadømtes rettssikkerhet i Iran. Vil det bli færre eller flere henrettelser i tiden fremover?

– Vi ser dessverre ingenting som tyder på at iranske myndigheter har tenkt å endre sin praksis. Hittil har mange uttrykt optimisme med hensyn til menneskerettssituasjonen etter at Hassan Rouhani ble president og atomavtalen undertegnet. Likevel tyder ingenting på at Rouhani har menneskerettigheter og dødsstraff på agendaen. Intervju med Corriere Della Sera viser tydelig hva han mener om henrettelse av narkodømte. Han har samme syn som de mest konservative i det iranske regimet. 

Norsk-iraneren Mahmood Amiry-Moghaddam er på sin side kritisk til uttalelsene fra presidenten.
(Foto: Privat)

Hvorvidt henrettelsene fortsetter i fremtiden avhenger i stor grad av hva verdenssamfunnet velger å legge vekt på i sin dialog med Iran, påpeker han videre.

– En må spørre seg om landets bruk av dødsstraff være på agendaen når Vesten, også Norge inkludert skal gjennoppta sine økonomiske forbindelser med Iran?  Henrettelser av narkodømte fører ikke til internasjonale reaksjoner. FN samarbeider med Iran i kampen mot narkotikasmuggling, og flere europeiske land gir penger til dette samarbeidet. noe som igjen gir legitimitet til denne politikken.