Hva er det Gülen virkelig ønsker?

sercan leylek 4
Foto: Liv Santos Holm
Norske medier har skrevet mer enn nok om Fethullah Gülen og hans organisasjon. Men det grunnleggende spørsmålet er fremdeles uklart. Hva er det Gülen virkelig ønsker? Og hva er det endelige målet med han og hans bevegelses halvtårhundrede lange kamp?
Sercan Leylek, skribent og forfatter
Latest posts by Sercan Leylek, skribent og forfatter (see all)

Å kunne forutsi hva Tyrkias statsleder Recep Tayyip Erdogan egentlig ønsker er enkelt: Å være Tyrkias lederhersker ene og alene, og holde på makten helt til slutten.

Erdogans mål er ganske jordiske, og så er hans etterfølgere. Ingen konkret ideologi står Erdogan nært, og hans tilhengere er også lojale, så lenge deres interesser er sikret. Situasjonen for Fetullah Gülen og hans lojale støttespillere er helt motsatt. Gülen har en ideologi som til og med har sin egen ordliste, og det er først og fremst troen fremfor lovnader om økonomiske fordeler som holder hans tilhengermasse sammen.

Flesteparten av tyrkerne mener Gülen-bevegelsens (Hizmet) endelige målet er å fjerne Tyrkias sekulære statsdefinisjon fra landets grunnlov og bringe landet inn under en form for sharia-lov. Erdogans målsetning står ikke langt unna heller. Og derfor må det ha vært en sterk faktor som brøt alliansen mellom disse to tidligere allierte.

Kartlegging
Å kunne analysere hvor en organisasjon er bosatt, er en effektiv måte å finne ut om dens visjonen. Vi kan for eksempel se kartet vedlagt som viser den kurdiske separatistbevegelsens PKKs bosetningsområder.

Feltene markert i blått viser landene hvor det bor aktive PKK-medlemmer, og hvor man har politiske aktiviteter.

 
Foto : Sercan Leylek

“Målgeografien” når det er snakk om PKK vil kunne ligge et sted mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Organisasjonens bosetningsområder vil da også naturligvis befinne seg i de landene som har politiske interesser i Midtøsten. Med andre ord, man bør ikke forvente å kunne finne et PKK-kontor i Chile, Burma eller Indonesia.

Gülen-bevegelsen foretrekker på sin side å identifisere sine bosetningsområder ved å bygge skoler i utlandet. I 2009 ble det anslått at medlemmene i bevegelsen hadde privatskoler som underviste to millioner studenter på internasjonal basis, hvorav mange av studentene hadde fullt stipend.

Gülen-skolene plukker ut de beste studentene i området, og opplæring tyrkisk som fremmedspråk

 
Foto : Sercan Leylek
regnes som “nesten-obligatorisk”. Studentene tvinges ikke til å konvertere til islam, men de forventes å følge levemåten som propageres blant Gülen-tilhengerne. Kartet nedenfor viser bosetningsområdene til denne bevegelsen.

På begynnelsen av 2000-tallet hadde Gülen-bevegelsen kontorer i land hvor man ikke engang hadde tyrkiske ambassader. Av den grunn er det vanskelig å si om Gülens visjon handler kun om Tyrkia. En kan tenke seg at det tilsynelatende legges opp til noe langt, langt større.

Oversatt og tilrettelagt av Claudio Castello.