Ytterpunktene, Tyrkias autoritære sterke mann Recep Tayyip Erdogan, og den nederlandske høyrepopulisten Geert Wilders på hver sin kant. Nederlands konservative statsminister Mark Rutte i midten.
Foto: Fotokollasje/Arkivbilder

Ytterpunktene styrket foran to skjebnevalg

Tyrkia-Nederland-konflikten kan gi ytterkreftene i begge land vind i seilene. En av grunnene er de store konfliktene innad i Nederland mellom etniske nederlendere og landets innvandrerbefolkning av tyrkisk opphav.

Sist helg, natt til søndag, var det opptøyer og sammenstøt mellom nederlandsk politi og personer med tyrkisk innvandrerbakgrunn, etter at den tyrkiske utenriksministeren og sosialministeren ble nektet å holde politiske møter om den tyrkiske grunnlovsavstemningen. 

Som følge av opptøyene har tonen mellom Tyrkia og Nederland, og Tyrkia og andre EU-land hardnet kraftig. Tyrkias statsleder Recep Tayyip Erdogan har kalt Nederland for "nazilevninger og fascister". I tillegg har han kommet med sterke utfall mot den tyske forbundskansleren Angela Merkel, og beskyldt henne for å støtte terrorisme.

Valg og diplomatisk konflikt
Opptøyene kommer etter manges skjønn på et ugunstig tidspunkt. Nederland holder sitt skjebnevalg i kveld, mens Tyrkias folkeavstemning går av stabelen 16. april.

I Nederland forventes at det sterkt islam- og innvandringskritiske høyrepopulistiske PVV, Frihetspartiet, ledet av Geert Wilders, vil gjøre sitt beste valg noensinne. Wilders har i sitt valgprogram blant annet gått inn for en "deislamisering av Nederland". Samtidig berømmes statsminister Mark Rutte fra det konservative VVD, for sin håndtering av den vanskelige situasjonen. som har kommet attpåtil midt under en valgkamp preget av islam- og innvandringsdebatt.

Den fastlåste konflikten mellom nederlendere og tyrkere har nå utviklet seg til en full diplomatisk krise og konflikt, etter Erdogans uttalelser og utvisningen av den nederlandske ambassadøren fra Ankara. Wilders har i en valgdebatt på nederlandsk TV krevd gjengjeldelsestiltak overfor Tyrkias ambassadør.

Gjenspeiler konfliktene innad
Tom-Jan Meeus, kommentator i den nederlandske avisen NRC Handelsblad, sier det er vanskelig å si hvem som vinner og hvem som taper på dette.

– Normalt vil en internasjonal krise føre til oppslutning om regjeringen. Samtidig er Wilders den store faktoren i bakgrunnen her. Uten ham i kulissene og presset hans på en hardere linje overfor Tyrkia, ville aldri den nederlandske regjeringen nektet en tyrkisk statsråd å tale, sier kommentatoren, sier han til Aftenposten.

Kommentatoren viser til en økende konfliktnivå mellom innvandrere, særlig fra majoritetsmuslimske land som Tyrkia og Marokko, og nederlendere. Han viser også til opprettelsen av det sterkt pro-innvandringspartiet Denk (Tenk), stiftet av to tyrkisk-nederlandske parlamentsmedlemmer, som brøt ut av sosialdemokratene (PvdA).

– Vi har hatt Wilders på den ene fløyen. Nå har vi fått Denk som en motpol. De er like ekstreme på innvandrernes side som Wilders er mot innvandring.

– Erdogan har mest å vinne
Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo sier det er først og fremst sistnevnte som har mest å vinne på høyt konfliktnivå.

– Erdogan har lite å tjene på samarbeid med europeiske land. De lover og holder ikke løftene. Dermed bruker han i stedet denne saken til å piske opp stemningen. Nå kan han fyre opp nasjonalismen. Det å stemme nei til grunnlovsendringene blir nærmest forrædersk, sier Wigen til Aftenposten.
 

 

www.AutoDeler.co.no