Foto: ldo.no

– Ikke fri adgang til hijab-nekt

EU-domstolens avgjørelse om religiøse hodeplagg innebærer ikke at det er fri adgang for en arbeidsgiver til å nekte ansatte å bruke hijab på jobben, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm (bildet).

Nylig tok EUs øverste domstol stilling til om det er greit for en arbeidsgiver å nekte sine ansatte å gå med synlige religiøse symboler på jobb, og ga en arbeidsgiver medhold i å gi en belgisk kvinne sparken i spørsmålet om hijab på jobb.

– En intern regel i en bedrift som forbyr synlig bæring av ethvert politisk, filosofisk eller religiøst symbol innebærer ikke direkte diskriminering, skriver domstolen (offisielt navn: Court of Justice of the European Union) i en uttalelse.

Her hjemme er LDOs erfaring at bruk av for eksempel hijab på arbeidsplassen stort sett er akseptert, og at det ikke er et utbredt ønske fra arbeidsgivere om å innføre forbud mot bruk av hijab.

– I Norge har vernet mot diskriminering på grunn av religion blitt praktisert slik at begrensninger på bruk av hodeplagg og andre symboler i arbeidslivet i utgangspunktet er forbudt, men at for visse typer stillinger kan man ha slike forbud, skriver LDO i en pressemelding.

– Kan ikke feiltolkes
Bjurstrøm skriver i en e-post til utrop.no at domstolsvedtaket ikke skal tolkes som en "fri adgang til hijab-nekt". 

– I den offentligheten debatten i etterkant har EU-domstolens avgjørelse blitt lagt ut som om det er fri adgang til å nekte arbeidstakere å bruke hijab på jobb. Det er en gal forståelse av EU-domstolens avgjørelse.

"Skjønnsbruk" i nasjonal rettssystem
Videre understreker ombudet at bruk av religiøse hodeplagg har et sterkt vern i både nasjonalt og internasjonalt lovverk. 

– Selve dommen slår fast at et forbud kan være indirekte diskriminerende. Samtidig overlater domstolen en stor grad av skjønn til nasjonale domstoler til å avgjøre hvor grensene skal gå. Hovedregelen i Norge er at man ikke kan nekte noen å bruke religiøse hodeplagg. Også EU-domstolens avgjørelse slår fast at hijab-nekt kan være diskriminerende, sier Bjurstrøm.

www.AutoDeler.co.no