– Barn må ikke manipuleres

– Barn må ikke brukes for å skape hat mellom grupper i Norge, sier Alfredo Biamont, redaktør i Utrop. Han reagerer sterkt på bruken av barn under den siste tidens demonstrasjoner. – Er Blitz-ungdom også blitt manipulert av foreldre, undrer lederen i OMOD, som er dypt uenig med Biamont.
Are Vog
Latest posts by Are Vog (see all)

Flere
norsk-palestinske barn i elleve-tolvårsalderen med blodstenkede
skjorter har frontet demonstrasjonene mot krigen i Gaza. Forstander
Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet sier at barna ble med for å
hindre at demonstrasjonen skulle bli voldelig.

Biamont
er helt uenig. – Barnas deltakelse på fredelige
demonstrasjon er greit. Men å ha rødfarge som
symboliserer blod på t-skjorter og rope ut hatord må ikke
aksepteres. Vi kan ikke demonstrere for å skape mer hat mellom
grupper.

Biamont
understreker at han snakker om barn, og ikke ungdommer.

Barn blir drept i denne konflikten. Da bør barn også kunne delta i en demonstrasjon mot den.

Akenathon Oddvar de Leon, leder for OMOD.

– Ungdommer
kan selv ta ansvar for sine politiske handlinger. Men vi må
ikke bruke så unge barn til å skape de samme type
motsetningene som er i hjemlandene, motsetninger som ofte er basert
på hat. Barna må ikke arve foreldrenes hat. Derfor er det
viktig at foreldre kommer sterkere på banen for å avverge
at barn i Norge deltar i situasjoner der vold kan oppstå, slår
han fast.

Leder
for Organisasjon mot Offentlig Diskriminering (OMOD) Akenathon Oddvar
de Leon er uenig med Biamont. Han
tror ikke at barna som deltok i demonstrasjonene mot krigen har blitt
offer for indoktrinering i en hatideologi.

– Jeg
gikk rett ved barna det er snakk om i demonstrasjonen. Jeg så
ingenting som tydet på at det var snakk om manipulering eller
ekstreme virkemidler. Fokus under demonstrasjonen var lidelsene barn
blir utsatt for på grunn av krigen. Bruken av teaterblod var en
iscenesettelse for å vise hvilke følger krigen får.
Barn
blir drept i denne konflikten. Da bør barn også kunne
delta i en demonstrasjon mot den,
sier de Leon.

Når
det gjelder ungdommene som deltok i opprør mot politiet tror
de Leon dette har mindre med situasjonen i Gaza å gjøre.
Disse ungdommene er allerede i faresonen, og er i tillegg sterkt
frustrert over hvordan de blir behandlet i Norge.


Vi som har jobbet med dette feltet ser at myndighetene ikke har
fanget opp signalene. Ungdom blir utestengt fra jobb, uteliv og
mistenkeliggjort av politi og rettsvesen. Regjeringen må
fokusere på de utfordringene ungdom møter i spennet
mellom familie og storsamfunnet, sier han.

– Er
ikke de fleste ungdommer som deltok på demonstrasjonen
muslimske ungdommer? Er de representanter for alle
minoritetsungdommer?

– Det som er felles for ungdommene er at de er frustrert over Norge.
Det er dessverre mange som ikke følger tilhørighet til
Norge. Det offentlige må slutte å bagatellisere
diskriminering. Dersom Ali-Fara saken hadde funnet sted i England,
ville det blitt opprør. Det at statsadvokaten frikjenner
politiet i Obiora-saken er en annen sak som påvirker ungdommene
psykisk. Dette har med hvordan minoritetsungdom ser seg selv i det
norske samfunnet. Har norsk ungdom tillit til politiet? Svaret er
nei, understreker Leon.