Flere enn én nyttårsdag i Norge

I den gregorianske kalenderen, som vi bruker i Norge, var 1. januar begynnelsen på det nye året. Andre land og religioner har andre nyttårsdager avhengig av hvilken kalender som brukes.

I
den muslimske kalenderen –

hijrakalenderen –

er 1. muharrram
nyttårsdagen. I fjor falt den på 29. desember, altså tre
dager før “norsk” nyttår.

Muslimer
vanligvis ferier ikke denne dagen, sier Basim Ghozlan fra
Rabitamoskeen i Oslo.

Men
på den fredagsbønnen som kommer rett før, blir
dagen minnet.

Det
er vanlig å sende hverandre sms og gratulasjoner,
sier Ghozlan.

Han
forteller at dagen heller ikke feires i muslimske land. Noen
få pleier å markere dagen ved å lage mat og gi i
gaver til naboene.

Forbudt
å spise kjøtt

For tamilene
i Norge falt nyttår på den 14. januar.

Thiagarajah
Wijayendran, som er tamilsk dikter, forteller at noen tamiler besøker
templet for å be og få med seg hellig vann som de kan
vaske seg med. Folk pleier også å ha nye klær.
Denne dagen kan man ikke spise kjøtt siden det egentlig alltid
er forbudt å spise kjøtt i hinduismen, sier Wajayendran.

Lørdag
17. januar skulle det arrangeres nyttårsfest på Tamilsk Ressurs- og
Veiledningssenter (TRVS) i Oslo, men den ble avlyst på grunn av den
nåværende krigen mot tamiler i Sri Lanka, forteller Balasingam
Yogarajah som er koordinator i TRVS.

Tømmer
lommene i elven


det mosaiske trossamfunnets nettside leser vi at nyttårsdagen
(Rosh Hashana) feires den første og andre dagen i den jødiske
måneden Tishrei (september/oktober). Fredag den 18. september
2009 blir dermed nyttårsdagen for jødene.

– Det blir arrangert
fest i det mosaiske trossamfunnet i Oslo, forteller en av de
ansatte.

Et
av de aller viktigste ritualene i forbindelsen med denne dagen er å
høre shofar-blåsingen. Shofaren er et bukkehorn, som spilles på med samme teknikk som en trompet. Et annet
viktig ritual er å spise eple dyppet i honning, som
symboliserer et ønske om et søtt – lykkelig – nytt år.

Et
populært ritual er tashlich. På ettermiddagen på
nyttårsdagen går jødene til rennende vann, for
eksempel en elv, og tømmer lommene sine i den. Det
symboliserer at alle synder er kastet i vannet.

Felles
nyttårsdag

Det
er mange asiatiske land som feirer samme nyttårsdagen, som
Mongolia, Vietnam, Korea, Nepal og Kina.

Etter
den kinesiske kalenderen er nyttårsdagen 25. januar. 26. januar går vi dermed inn i oksens år. Søndag
18. januar var det for første gang offisiell kinesisk nyttårskonsert på konserthuset i Oslo. Det ble en storslått opplevelse for Utrops medarbeider på stedet. Søstrene Catharina og Sara Chen fra Norge framførte vakker filolinmusikk. Men for søstrene var det nok enda større enn stå på scenen selv at deres musikeridol fra Kina, den meget berømte fiolinisten Sheng Zhong Guo, hadde kommet helt til Norge for å spille på arrangementet. 

Vietnamesere
bruker også den kinesiske kalenderen. Nyttårsdagen deres blir dermed også
25.januar.

Ving
Young i Khvong Veit-tempelet forteller at denne dagen markeres med
bønn i templet. De fleste ber om god helse. Lørdag
24. januar blir det arrangert en fest.

– Vi
pynter lokalet med to typer blomster – maiblomst og kirsebærblomst –
som vokser på denne  tiden i Vietnam. Det er også viktig å
pynte lokalet med rødt, en farge som symboliserer lykke.

Det
serveres tradisjonell mat, og godterier som lages spesielt for den
dagen, sier Young.